Sandefjord

Etter bunkring og handling satte vi neste morgen kursen mot Ostende i Belgia. Det betydde at vi skulle seile gjennom det smaleste punktet på den Engelske kanal og all båttrafikken der, men det måtte vel også gå, da alle båtene i allefall går i samme retning. Men før vi kom så langt, skulle det vise seg at vi hadde misset en viktig opplysning om strømmen ved øya Alderny. Her var det meget sterk tidevannstrøm, og da vi var ca 1 time for sent ute til å komme oss forbi øya, ble vi sittende fast her i 6 timer. Vi hadde bra vind og fulle seil kombinert med full gass på motor, ennå gikk vi bakover i forhold til land.

Etterhvert døde strømmen ut og snudde og vi fikk en kjempefin seilas opp mot Dover og Calais som vi passerte rundt midnatt.

Vi kom inn til Oestende rundt middagstid neste dag, og hadde da brukt ca 36 timer på turen. Det er veldig grundt utenfor kysten av Belgia og Nedrerland bare 4-6 meter mange steder, så det er litt uvant å seile der for oss nordmenn.

Vi  hadde planer om å seile vidre igjen neste morgen, men etter å ha snakket med noen anndre norske seilere vi traff fikk vi høre at det skulle bli storm neste dag, og den fikk vel også Norge full føling med etterhvert med skip på grunn i Langesund osv. Vi bestemte oss derfor til å ta en ekstra hviledag i Oestende og vente ut stormen. Det er også spesielt farlig med storm i dette området, da det er så grunt. Hvis det blir litt store bølger kan det være nesten tomt for vann i bølgedalene, og båten vil da gå på grunn.

Vi brukte hviledagen til å bunkre diesel, noe som skulle vise seg ikke å være så enkelt. Det var ikke noen pumpe i havna, så vi måtte bære diesel fra nærmeste bensinstasjon for biler, og den lå 3,5 km unna. Vi fant frem vår fine tralle og la i vei. Etter 2 turer og 14 km hadde vi fått fylt opp tanken og var klare for å gå til Brunsbuttel i Tyskland og Kielkanalen.

Vi fikk også utenfor Nederland besøk av Kystvakten, som skulle sjekke både våre og båtens papirer. De kom bare inntil med sin rib, satte 2 mann ombord hos oss, og vi fortsatte å seile samme fart og kurs, mens de sjekket oss. det var jo effektivt, da vi slapp å ta ned seilene og stoppe båten. Da de var ferdige ble de igjen hentet av ribben, og vi var alene igjen.

Det var også endel motstrøm når vi seilte inn elva Elbe mot Brunsbuttel, men vi hadde da drift fremover og kom utpå kveldingen frem til sluseporten til Kielkanalen. Vi var heldige og ble raskt sluset igjennom, men vi fikk ikke lov til å seile gjennom kanalen på natta, da den da er stengt for lystbåter. Vi fant en båt i havna ved slusa vi fikk fortøyd utenpå og fikk da noen timers søvn før vi tidlig neste morgen gikk igjennom kanalen og opp til Kiel. Kanalen er ca 90 km lang og tar nesten en dag å passere.

Etter å ha betalt kanalavgift åpnet sluseportene seg, og vi kunne seile ut i Østersjøen. Vi hadde nå fin vind og satte seil og kurs mot Danmark. Etter litt frem og tilbake ble det til at vi seilte Storebelt opp. Det var mange båter å kappseile med, så nå skulle vi få litt regatta, trodde vi. Men det viste seg at nesten alle seilte i fra oss. Hva hadde hent? gjorde skipperen noe helt galt? eller var det noe feil på båten? Svaret fikk vi da vi kom til Gøteborg, og fikk se båtens sider, den var helt overgrodd av grønske og det var ikke rart vi ikke fikk fart på båten.

Etter en kort tur innom på Fyn for litt matbunkring og koselig besøk av min Kusine Siri  og hennes mann  August, satte vi etter ca 4 timer kursen mot Gøteborg, hvor Rigmor og Fredrik skulle mønstre på igjen, og Kay mønstre av. Vi hadde da seilt nesten nonstopp fra Ostende i Belgia.

Det ble et gledelig gjensyn og nå skulle vi kose oss skikkelig den siste uka av turen. Torill og Sigvart var også med Rigmor nedover og skulle holde oss med selskap siste uka. VI tok farvel med Kay, som ble hentet av Heidi og Julian for fortsatt tur til Danmark, mens vi forbredte oss på innenskjærsseiling opp svenskekysten.

Vi seilte opp til mange fine plasser på vestkysten og siste natta ble tilbragt i Tallakshavn ved Sandefjord. På siste legget inn til byen ble vi møtt av Petra og Bjørn i deres seilbåt, da de var på tur over til Østfold.

Da vi kom inn på Brygga sto det fullt opp av folk der. Både venner og  familie  hadde møtt opp. Til og med Tom, som vi kjøpte vår forrige båt av hilste oss velkommen med hornblås og flagg. Det var ove r 30 stykker samlet og da vi fortøyde hadde de også med seg hornmusikk på kasettspiller.

Vi fikk en kjempefin mottagelse, skulle nesten tro vi hadde vært på jordomseiling, men så moro det var. Det kom også folk fra jobben min innom og hilste oss velkommen hjem. Etter en stunds prat ble det skikkelig grillfest det var Britt som hadde dratt i gang denne og vi koset oss langt utover kvelden. Det er godt å komme hjem til gode venner og fanilie så tusen takk alle sammen for en kjempefin kveld. Den blir husket lenge, selv om jeg hadde mest lyst til å snu å sette kursen sydover da vi svingte inn Sandefjordsfjorden.

Nå er vi alle kommet i gang på jobber og skole igjen og håper å få brukt båten litt her hjemme i høst før det blir vinteropplag.

Vi har hatt en kjempefin tur, og en fin opplevelse som vi vil leve lenge på, men det kan jo hende at det kan bli noen flere turer etterhvert for seiling er vi ikke blitt lei av.

Takk til alle som har fulgt oss på turen. Har ikke fått svart på alle komentarer på sida vår ennå, men det var veldig hyggelig lesing.

Hilsen Fredrik, Simen, Rigmor og Oddbjørn

Guernsey

Da er vi kommet oss over Biscaya. Turen gikk fint, vi startet fra La Coruna klokken 15.oo på ettermiddagen, og fikk god vind med en gang. Desverre kom det også litt regn, men vi er jo vanntette. Vi fordelte vaktene og gikk 3 timers vakter. fikk da sove i 6 timer, så vi ble ikke utslitte. Vinden kom skrått bakfra, og vi seilte hele veien utenon de siste timene opp til Aber-Ildut. vi klarte overseilingen på under 3 døgn, og er fornøyde med dette.

Rett før vi gikk i havn måtte vi runde en øy, og her fikk vi se hvordan strømmen virker på sjøen, da strømmen gikk imot atlanterhavsdønningene. Det bygde seg opp bølger på 7-8 meter bak båten og da skvetter du litt når du ser rett inn i en vegg av vann på vei mot deg, men båten løfter seg pent over og det merkes nesten ikke. Etter noen 100 meter er vannet igjen flatt.

Aber-Ildut ligger kitt nord-vest for Brest, og var en veldig koselig landsby, i stil med Aidensfield. Her fortøyde vi i moringer, og måtte ta jolla for å komme til land. Det vi savnet var en butikk hvor vi kunne handle mat.

Lørdag formidag satte vi igjen seil og satte kursen mot Guernsy i den Engelske kanal og kom dit på søndag formidag.

Her var det en kjempekoselig by, St peters port. Når det er tidevannsforskjell på 9 meter, så i havneinnløpet er det en terskel så ikke allt vannet renner ut ved lavvann. Denne terskelen kan bare passeres 3 timer før og etter høyvann, og vi fikk timet dette riktig og kjørte rett inn.

Etter litt handling i morgen tidlig, skal vi sette kursen mot Calais og vidre nordover mot  Belgia og nederland.

La Coruna.

Vi har sett på Porto, det var en hygggelig by med mange fine gamle bygninger og broer. Det var også mange vingårder her som laget portvin, og vintønnene lå på små båter uti elva.

På lørdag morgen tok vi buss og metro ut til flyplassen og møtte Kay, som skal være med oss over Biskaya og et godt stykke hjemover. Vi kastet loss fra Porto med en gang han var ombord, og satte kursen nordover ihåp om å komme oss til Spania i løpet av ettermiddagen. Det viste seg å bli tøft, da det blåste stiv kuling rett i mot. Vi gikk ut sammen med en Spansk båt, og vi valgte forskjellige kurser. Han dro rett til havs, mens vi gikk nærmere land, og vi var spendte på  om vii fikk se han igjen. Da vi utpå ettermiddagen bestemte oss for å gå i land, var vi ennå ikke kommet ut av Portugal, og kom inn til en trivelig by som het Viana Do Castello. DEnne byen hadde en veldig hyggelig gammel bydel som vi besøkte på kvelden. Det var også en festival i byen med utstilling og salg av bøker og konserter, så det var fullt liv på lørdagskvelden.

Vi tok tidlig kvelden, da kay ikke hadde sovet stort pga at  han hadde sittet på flyplassen i London hele natta.

Neste morgen var det tid for Dieselfylling før vi kastet loss. Jeg hadde snakket med havnesjefen dagen i forveien og fikk beskjed om at pumpa i marinaen var defekt, men hvis vi trengte diesel, kunne vi fylle på bensinstasjonen inne i byen.

Det var bare å få tømt kannene og begynne å bære diesel, det var ca 1 km til stasjonen, så det ble tungt med 20 liter diesel i hver hånd, men det gikk med litt pauser. Vi fikk fyllt opp og kastet loss med kurs for La Coronia i Spania. et var ca 150 nautiske mil dit, så det ble en dryg seilas, og vi brukte ca 30 timer på turen. Det var ganske mye vind å sjø til ca klokken 01.00, men utover neste morgen roet det seg og ble vindstille, så seilene måtte ned, og motor startes for å få fremdrift.

Vi Ankom havna i La Coronia utpå ettermiddagen, og etter en god middag ombord, skulle skipperen prøve å skaffe en ny pære til Lanternen forut, men det viste seg å ikke være lett. Jeg gikk sikkert en time i byen for å finne 2 butikker som jeg hadde fått tips om skulle ha pærer, men de hadde selvfølgelig ikke det, var så innom et lite verksted, men heller ikke her var lykken med oss, men den fikk etter en 1/2 times tid tak i en adresse som jeg kunne ta Taxi til neste dag, som skulle ha denne typen pærer, så hjelpsomheten var det ikke noe å si noe på.

Da jeg kom tilbake til båten, ble vi stående å drøfte problemet med normennene fra Fredrikstad på nabobåten , og da viste det seg at de hadde reservepære ombord, så da fikk vi kjøpt en av dem. Så nå slipper vi å seile med mørklagt båt over Biskaya.

Etter en god dusj tokk vi oss en tur og beså La Corunia, og kvelden ble avsluttet med ost og Seranoskinke på en hyggelig fortausrestaurant.

Vi har sjekket værmelding,  og det virker som om vi kan få et bra værvindu fra i morgen ettermiddag, og slår dette til går vi over Biskayabukta i morgen ettermiddag. Vi regner med å bruke en 3-4 døgn på denne seilasen, og havner etter all sansynlighet i Brest i Frankrike.

Porto

Etter Lisboa seilte vi opp til Nazare, en fin by ca 75 nautiske mil

nord for Lisboa.Vi hadde en fin seilas, men litt lite vind til bare å

seile så motoren fikk hjelpe til i perioder for å holde farten oppe.
Vi droppet å dra inn til sentrum denne kvelden, da det var blitt ganske

sent. vi tok heller en spasertur ute ved moloen som var dekorert av

mange besøkende seilbåter med logo og navn. Det er alltid like artig å

gå slik å kikke for å se om det er noen båter du drar kjensel på, og

her var det flere norske båter vi hadde hørt om tidligere som hadde

satt sitt buemerke. Det ble ikke noe fra Windrose denne gangen da vi

manglet utstyr til dette.
Neste morgen ble vi vekket av havnesjefen som ga oss beskjed om at vi

hadde lagt oss på feil plass, men at det var greit da det ikke var noen

der til å ta i mot oss så sent på kvelden som vi kom inn. Etter

betaling av havneavgiften satte vi seil og hadde en kjempefin seilas

opp til Figueira da Foz. I dag var det passe vind og vindretningen gikk

fint å seile på. Figueira de Fos var en gammel men koselig by med en

fin havn.
Nå sto Porto for tur og vi valgte å gå til Leixoes, rett nord for

Porto, da det ikke er noen riktig gjestehavn i byen. Det skal vistnok

være mulig å ligge longside ved noen av bryggene, men det kan hende du

blir jaget bort hvis det kommer turisbåter el lignende. derfor valgte

vi en roligere og trygg havn rett på utsiden av byen, hvorfra vi kan ta

buss inn til Porto, hvilket vi vil gjøre i morgen. Så venter vi på Kay

som kommer hit med fly lørdag morgen, før vi setter kursen mot Vigo i

Spania.

Lisboa

Nå har vi hatt noen motvind og høy sjø. Vi har kommet oss over til Portugalkysten, og den er beryktet for sterke nordavinder, men vi kryper oss sakte forover.     Den siste havna i Spania ble Cadiz, en stor havneby.

Derfra seilte vi over til Faro i Portugal hvor vi ankret opp i en fin lagune. Neste ankerplass skulle være ved Lagos, men her blåste det sikkert 18 sekundmeter så ankret fikk ikke feste. Vi gikk da Til en lagune ved Byen Alvor og fikk festeinnimellomen haug med kitere. Det var veldig grunt her, men vi subbet ikke nedpå. Nabobåten, en katamaran lå høyt og tørt på morgenen når vi våknet og det var lavvann.

Etter dieselfylling i Lagos, satte vi kursen mot Cabo de Sao Vicente, Portugals Sydvestlige hjørne. Vi ankret opp i en åpen bukt, og det var igjen mye vind. vi fikk beskyttelse for bølgene men ikke for vinden, og det virket som om ankret satt bra.

Utpåettermiddagen skulle jeg hente noe i under køya i forpiggen og fant da ut at dette stuerommet var fullt av vann. Alt var vått og det var bare å få tatt ut alle ting og tørket opp. Etter litt feisøk viste det seg at vannet hadde kommet inn via et hull i fra ankerbrønnen og inn i forpiggen, dette hullet var for kabler, men var ikke tettet. Når vi seiler i mye sjø er bauen på båten mer under enn over vann, og da fosser vannet inn i dette hullet. Det er nå tettet og allt virker ok.

Mens vi tørker opp ser vi plutselig at vi er langt utpå havet, vi har dregget. Det er bare å få opp ankret og prøve på nytt, men et problem kommer sjelden alene, vi får ikke opp ankret, det stiier fast i et tau på bunnen og vi fester da en kniv til båtshaken og kutter tauet av og vi er endelig fri.

Etter middag og oppvask hører vi noen stemmer utenfor og går ut for å sjekke, det er kystvakten som er på besøk.De skal sjekke papirer til båten og pass. I tilegg går de igjennom allt sikkerhetsutstyret ombord. allt er   i orden, og etter en 1/2 time forlaterde oss med ønske om gode vinder.

Neste morgen starter vi tidlig for å sette kursen mot Sines. Jeg er litt skeptisk til vind og sjø, men etter litt om og men lar vi det stå til og seiler avgårde i 4-5 meter dønninger. Det går veldig fint og utpå ettermiddagen ligger vi trygt fortøyd i havna i Sines, en gammel by, men veldig koselig.

Nå var det Lisboa som står for tur og været og sjøen er den samme, men i dag er kursen litt mer vest, og da går det litt saktere for vi har vinden rett i mot. Vi legger oss i Havna i byen Oeiras, ca 2 mil utenfor Lisboa. Her er en fin marina med masse muligheter. blandt annet Cafe Sport, samme som på Horta påAsorene, så den må vi besøke.

Det er bra togtilbud og dette blir brukt for transport inn til Lisboa. vi bruker en hel dag her til å være turister og slappe litt av fra seilingen. det er en veldig fin og ryddig by, og folket er veldig behagelige.

I morgen setter vi kursen mot Nazare ov vidre til Porto, der vi skal plukke opp Kay, som skal være med oss over Biskaya.

Simen og Oddbjørn

Barbate

Da har vi forlatt Gibraltar, og seilt ut i Atlanterhavet.  Det føles litt merkelig å forlate middelhavet, men vi håper på en fin tur opp på Atlanterhavssiden også.

Det startet bra i dag og vi seilte i e 6- 7 knop i ca 5 minutter før vinden døde ut, og vi måtte starte motoren igjen. Det var veldig variable vindforhold både i styrke og retning.

Når vi kom ut i selve Gibraltarstredet satte også strømmen inn og selvfølgelig i mot oss.

Vi hadde til tider fullt turtall på motoren, og fulle seil ute for å komme oss litt fremover. Loggen viste 6-7 knop, mens gps viste 2-2.5 knop, og da kommer man ikke fort frem. Utpå ettermiddagen kom vi alikevel frem til en fin havn i den Spanske byen Barbate. Loggen viste da 56 nautiske mil, og etter kartet skulle det være ca 32 mil, så 24 mil gikk rett bort i strømmen.

Det blåste noe voldsomt når vi skulle legge til, og da er det ikke bestandig like lett når man er bare 2 mann, men det går da på et vis hvis man planlegger godt, og som regel får man hjelp i havnene. Det var også vaskemaskin her, så vi fikk tatt en sårt trengt klesvask.

Planen i morgen er å komme seg opp til Cadiz hvis vær og føre tillater det.

Fremme i Gibraltar

Vi har hatt diverse manskapsbytter.  Simen kom ned til oss rundt 2o/6,  mens Rigmor og Fredrik ville ha en pause fra seilinga og tok fly fra Alicante og til Sandefjord. De har likt seg veldig godt, og mønstrer på i Tyskland eller Danmark igjen.

Vi har også hatt besøk en uke av min søster og familien. Vi har hatt en kjempefin uke sammen med dem, og fått seilt ca 300 nautiske mil. Vi har besøkt mange fine plasser og bukter i Sydspania, og vi fikk også en god del skikkelig seilas som spesielt Øystein setter pris på.

Gjestene våre mønstrt av i Marbella i dag tidlig, og Simen og jeg seilte da over til Gibraltar. Vi fikk hard motvind hele turen, så vi kom ikke i havn før klokken 20.00, og da var det meste stengt her. Det er så fullt i havnene her i Gibraltar, at vi må reise igjen i morgen tidlig, da de ventet en stor båt inn, som hadde forhåndsbestillt plass. da ver det ikke noen mer plass til oss. Vi setter dermed kursen mot Spania igjen og videre til Portugal.  Vi kjører på litt hart nå for å prøve å være ferdig med Portugal ca 20/7.

Vi har det bare bra, og takker for gode hilsner på hjemmesida.

Oddbjørn og Simen

Litt fra Spania

Hei.
Her kommer en hilsen fra Cambrils i Spania. Det ligger ca 60 nautiske mil vest for Barcelona.
Har hatt fint vær noen dager nå, men de 2 siste dagene har det vært ca 2 meter høye dønninger og ikke noe vind å støtte med, så da blir det en urolig ferd.
Regner med å komme oss videre mot Alicante i morgen, hvor vi skal plukke opp Simen på fredag.
Vi har det fortsatt bra og koser oss på tur. Fredrik har siste innspurt med skolearbeid denne uken, og gleder seg til sommerferien.
Vi takker igjen for hyggelige hilsner og ønsker alle en fortsatt god sommer.

Oppsummering sålangt

Turen startet fra Haukerød og gikk med ferge fra Larvik til Hirtshals.
Vi kjørte så i gjennom Europa og ned til Bridisi i Italia hvorfra vi tok ferge over til Patras i Hellas.
Vi ankom Athen etter akkurat 300 mils kjøring.
Den overlastede bilen fikk slite litt spesielt over fjellpassene, men den gikk fint og vi hadde ikke noen problemer.
Vi brukte ca en uke på klargjøring av båt, og montering av diverse utstyr, før vi 15 april kastet loss fra Kalamaki marina.
Nå var vi igang og var spendte på hvordan dette ville gå.
Vi forlot Athen i regn og endel vind, og ca 15 grader.
Håper på bedre vær etterhvert.
Vi gikk så igjennom Korintkanalen og overnattet i Byen Korint.
Neste morgen ble kursen satt mot Trizonia, en fin liten øy i Patrasbukta. Her ble vi et par dager da vinden hadde økt ganske kraftig,og vi ville få den rett i mot.
På Trizonia fikk vi trimmet litt og snakket med en nordmann som hadde solgt båten sin her og blee med en tysk båt vidre.
Neste mål var Sami på øya kefalonia.
Når vi seilte inn påhavna, sto en mengde med folk og sang ja vi elsker for oss. Vi ble overrasket, og det viste seg at det var en gjeng med svenske og norske seilere som lå i havna.
Her traff vi Gudmund og Karin fra Helgeroa, som jeg hadde mailet litt med før vi reiste.Vi hadde ikke avtalt noen møteplass,så verden er ikke stor.
Vi trengte nå diesel og vann og bestemte oss for å gå opp til Nidri på Lefkas for å bunkre dette før vi gikk over til Italia.Nidri er en by vi har besøkt mye under tidligere turer, og vi ønsket å se denne en gang til før vi forlot Hellas.
Vi ankret opp i bukta rett utenfor byen, og tok jolla inn. Nå ble vi litt skuffet, da de hadde gravd opp alle gatene i byen og allt va bare rot og skitt overallt. Men det blir vel bra igjen til turistsessongen starter.
Neste dag fikk vi dårlig vær med regn og mye vind, så vi ble da over en ekstra dag og monterte den nye autopiloten. Det var masse jobb, brukte ca 12-14timer på dette, men det var vært all jobben, da den fungerer perfekt under allslags føre.
Tidlig på morgenen startet vi turen opp til Lefkaskanalen for bunkring av vann og diesel, og så å sette kursen over mot Italia.
Det hadde igjen blåst opp, så etter ca 4 timers seiling begynte sjøen å vokse seg ganske stor og grov. Etter litt frem og tilbake besluttet vi da å forandre kursen til den Greske øya Paxos og ta en overnatting her.
Vinden økte på utover kvelden og natta, og vi var glade for avgjørelsen vi hadde tatt.
Vi gikk nå i stedet nordover til Korfu og fikk en skikkelig fin seilas nordover med riktig vindretning.
Etter ankring nordøst på Korfu seilte vi nå rett vest mot Satna Maria De leuca i Italia.
Nå var det fint føre og vi fikk en fin overfart.
Nå gikk turen videre nedover østsiden av Italia og ned til Roccella Ionica, her hadde vi en litt skremmende opplevelse ved innseilingen til havna. Det var ganske store dønninger ute og disse bygget seg kraftig opp mot en sandbanke rett på utsiden av moloen til havna. Jeg la ikke så mye merkee til disse bølgene forddi jeg sto å kikket på kartplotteren for å unngå sandbanken.Så kommer første dønning brytende, et berg av vann treffer båten rett i siden og legger oss såpass mye over at vi tar inn endel vann i cokpiten. bølgen som traff oss med stor kraft var nok 4 høy. heldigvis rettet båten seg raskt opp igjen og jeg rakk akkurat å få snudd bauen mot neste bølge og tatt den litt bedre.
Vel inne var det en gjeng langturseilere fra hele verden samlet og de hadde vært vitne til vår dramatiske innkomst.
Vi var den siste båten som kom inn i havna på flere dager, da det blåste opp skikkelig utover ettermiddagen og det ikke var mulig å komme hverken inn eller ut.
Vi ble i allefall godt mottatt og hadde koselige samlinger på kveldene med de andre seilerene.
Det løyet jo tilslutt og vi kom oss vidre. nå rundet vi tuppen på Italia og gikk opp i Messinastredet. Her møtte vi Torill og Tom, søsknene til Rigmor, som var på ferie i Italia.
Vi tok dem med ut på en 2 dagers tur ut til Øya Vulcano, rett nord for Sesilia. Dette er en øy med varme kilder og svovelrøyken siver ut fra fjellsiden.Det var en artig opplevelse selv om lukten ikke var den aller beste.
Kursen ble nå satt nordover og vi gikk opp på vestsiden av Italia.
Var innom øya Capri og seilte så inn til Torre del Greco i Napolibukta.
Her tok vi en 20 minutterstogreise inn til ruinbyen Pompei.
Det var artig å se hvor godt bevart denne byen varetter å ha ligget under aske og lava i 1000 år.
vidre seilas gikk opp til Nettuno hvor vi gikk over til Sardinia.
En overfart på ca 150 nautiske mil.
overfarten gikk bra, men når det mørknet øket vinden til kuling og vi fikk en slitsom natt.
Vi kom frem til Cervo nordøst på Sardinia.
Dette var en by for de rike og allt var veldig strøkent og fint.
Området ligger på Costa Smeralda.
Nå følte vi at vi måtte komme oss vidre og Korsika fristet.
Vi kom nå inn i Frankrike og et nytt gjesteflagg måtte opp.
vi var innom to havner på Korsika, Propariano og Girolata, begge koselige på hvert sitt vis. Meget hyggelige folk som betjente havnene.
Neste mål var da fastlandet i Frankrike.
Vi satte kursen mot den Franske byen Cavalaire, klokken 05.15 påmorgenen for å prøve å komme inn før det ble mørkt. vi klarte det nesten, og slapp ankret klokken 21.30 etter nesten 120 nautiske mils seiling.
Vi sov lenge dagen etter og våknet opp til en kjempefin by.
Det er alltid spennende å våkne opp etter  å ha ankommet et sted i mørket.
Vi seilte nå langs den Franske rivieraen og besøkte steder som Toulon og Bandol.
Akkurat nå ligger vi i Sants Marina Dei Mer og venter på at en sterk kuling skal gi seg. Båten krenger nesten mere her inne ved brygga i vindkastene enn ute på havet under seilas, så det river godt.
Vi har nå snart seilt 15oo nautiske mil, og har det bare bra.
Fredrik driver med skolearbeid og trives bra ombord, selv om han noen ganger savner noen jevngamle kamerater.
Det er ikke så mange båter med barn ute å seiler ennå, men det blir nok flere utover sommeren.

Hilsen fra Frankrike

Hei Alle sammen. Vi har naa kommet oss til Crussian i sydfrankrike. Det har ikke vaert lett aa komme paa nettet for en amatoer; men naa prover jeg igjen.

Vi har det bra, men ligger litt etter skjema pga. mye vind i perioder.

Satser paa aa komme ned til Spania i morgen eller paa fredag.

Fredrik driver med skole og koser seg ombord. Tusen takk for alle hilsner paa hjemmesida vaar.

Hilsen fra Rigmor; Fredrik og Oddbjorn