Sandefjord
Etter bunkring og handling satte vi neste morgen kursen mot Ostende i Belgia. Det betydde at vi skulle seile gjennom det smaleste punktet på den Engelske kanal og all båttrafikken der, men det måtte vel også gå, da alle båtene i allefall går i samme retning. Men før vi kom så langt, skulle det vise seg at vi hadde misset en viktig opplysning om strømmen ved øya Alderny. Her var det meget sterk tidevannstrøm, og da vi var ca 1 time for sent ute til å komme oss forbi øya, ble vi sittende fast her i 6 timer. Vi hadde bra vind og fulle seil kombinert med full gass på motor, ennå gikk vi bakover i forhold til land.
Etterhvert døde strømmen ut og snudde og vi fikk en kjempefin seilas opp mot Dover og Calais som vi passerte rundt midnatt.
Vi kom inn til Oestende rundt middagstid neste dag, og hadde da brukt ca 36 timer på turen. Det er veldig grundt utenfor kysten av Belgia og Nedrerland bare 4-6 meter mange steder, så det er litt uvant å seile der for oss nordmenn.
Vi hadde planer om å seile vidre igjen neste morgen, men etter å ha snakket med noen anndre norske seilere vi traff fikk vi høre at det skulle bli storm neste dag, og den fikk vel også Norge full føling med etterhvert med skip på grunn i Langesund osv. Vi bestemte oss derfor til å ta en ekstra hviledag i Oestende og vente ut stormen. Det er også spesielt farlig med storm i dette området, da det er så grunt. Hvis det blir litt store bølger kan det være nesten tomt for vann i bølgedalene, og båten vil da gå på grunn.
Vi brukte hviledagen til å bunkre diesel, noe som skulle vise seg ikke å være så enkelt. Det var ikke noen pumpe i havna, så vi måtte bære diesel fra nærmeste bensinstasjon for biler, og den lå 3,5 km unna. Vi fant frem vår fine tralle og la i vei. Etter 2 turer og 14 km hadde vi fått fylt opp tanken og var klare for å gå til Brunsbuttel i Tyskland og Kielkanalen.
Vi fikk også utenfor Nederland besøk av Kystvakten, som skulle sjekke både våre og båtens papirer. De kom bare inntil med sin rib, satte 2 mann ombord hos oss, og vi fortsatte å seile samme fart og kurs, mens de sjekket oss. det var jo effektivt, da vi slapp å ta ned seilene og stoppe båten. Da de var ferdige ble de igjen hentet av ribben, og vi var alene igjen.
Det var også endel motstrøm når vi seilte inn elva Elbe mot Brunsbuttel, men vi hadde da drift fremover og kom utpå kveldingen frem til sluseporten til Kielkanalen. Vi var heldige og ble raskt sluset igjennom, men vi fikk ikke lov til å seile gjennom kanalen på natta, da den da er stengt for lystbåter. Vi fant en båt i havna ved slusa vi fikk fortøyd utenpå og fikk da noen timers søvn før vi tidlig neste morgen gikk igjennom kanalen og opp til Kiel. Kanalen er ca 90 km lang og tar nesten en dag å passere.
Etter å ha betalt kanalavgift åpnet sluseportene seg, og vi kunne seile ut i Østersjøen. Vi hadde nå fin vind og satte seil og kurs mot Danmark. Etter litt frem og tilbake ble det til at vi seilte Storebelt opp. Det var mange båter å kappseile med, så nå skulle vi få litt regatta, trodde vi. Men det viste seg at nesten alle seilte i fra oss. Hva hadde hent? gjorde skipperen noe helt galt? eller var det noe feil på båten? Svaret fikk vi da vi kom til Gøteborg, og fikk se båtens sider, den var helt overgrodd av grønske og det var ikke rart vi ikke fikk fart på båten.
Etter en kort tur innom på Fyn for litt matbunkring og koselig besøk av min Kusine Siri og hennes mann August, satte vi etter ca 4 timer kursen mot Gøteborg, hvor Rigmor og Fredrik skulle mønstre på igjen, og Kay mønstre av. Vi hadde da seilt nesten nonstopp fra Ostende i Belgia.
Det ble et gledelig gjensyn og nå skulle vi kose oss skikkelig den siste uka av turen. Torill og Sigvart var også med Rigmor nedover og skulle holde oss med selskap siste uka. VI tok farvel med Kay, som ble hentet av Heidi og Julian for fortsatt tur til Danmark, mens vi forbredte oss på innenskjærsseiling opp svenskekysten.
Vi seilte opp til mange fine plasser på vestkysten og siste natta ble tilbragt i Tallakshavn ved Sandefjord. På siste legget inn til byen ble vi møtt av Petra og Bjørn i deres seilbåt, da de var på tur over til Østfold.
Da vi kom inn på Brygga sto det fullt opp av folk der. Både venner og familie hadde møtt opp. Til og med Tom, som vi kjøpte vår forrige båt av hilste oss velkommen med hornblås og flagg. Det var ove r 30 stykker samlet og da vi fortøyde hadde de også med seg hornmusikk på kasettspiller.
Vi fikk en kjempefin mottagelse, skulle nesten tro vi hadde vært på jordomseiling, men så moro det var. Det kom også folk fra jobben min innom og hilste oss velkommen hjem. Etter en stunds prat ble det skikkelig grillfest det var Britt som hadde dratt i gang denne og vi koset oss langt utover kvelden. Det er godt å komme hjem til gode venner og fanilie så tusen takk alle sammen for en kjempefin kveld. Den blir husket lenge, selv om jeg hadde mest lyst til å snu å sette kursen sydover da vi svingte inn Sandefjordsfjorden.
Nå er vi alle kommet i gang på jobber og skole igjen og håper å få brukt båten litt her hjemme i høst før det blir vinteropplag.
Vi har hatt en kjempefin tur, og en fin opplevelse som vi vil leve lenge på, men det kan jo hende at det kan bli noen flere turer etterhvert for seiling er vi ikke blitt lei av.
Takk til alle som har fulgt oss på turen. Har ikke fått svart på alle komentarer på sida vår ennå, men det var veldig hyggelig lesing.
Hilsen Fredrik, Simen, Rigmor og Oddbjørn