Hellas 2004
SEILTUR I KYKLADENE HELLAS 2004
Seilturen i år skulle vi ta på høsten ettersom vi da ville få en billigere flyreise, og slapp å betale gebyr for at vi brukte båten i høysesongen.
Den 25/9 hadde vi avreise fra Torp, og sto tidlig opp. Etter flybytte i Kjøbenhavn, landet vi på flyplassen i Athen ca kl 1300 lokal tid.
Vi fikk raskt bagasjen vår, og gikk ut i hallen for å prøve å finne Simen Ødegård, som hadde kommet kvelden i forveien. Vi gikk ikke mange metrene før vi fant han, han var glad vi endelig hadde kommet. Han hadde ventet i mange timer på oss.
Vi fikk tak i en taxi, og viste han lappen med adressa til marinaen på. Vi kjørte først opp mot sentrum av Athen, før visatte kursen sydover mot Kalmaki Alimos Marina.
Da vi kom ned på bryggene, traff vi riktig med en gang. Bagasjen og jeg, ble flyttet inn i en annen bil og kjørt 100 m bortover brygga. Der lå båten vår og ventet. Resten av mannskapet ble kjørt til et supermarked i nærheten for å handle inn proviant.
Jeg fikk sjekket inn på kontoret og var akkurat ferdig med det, da de andre kom igjen fra shoppingen.
Nå var det bare å få flyttet inn i båten, å få alt på plass.
Etter en omvisning og sjekkrunde på båten, fant vi noe småttri som måtte fikses.
Genoaen måtte til seilmaker, ankervinsjen trengte service og lensepumpa inne under dørken måtte skiftes ut. Dette tok det meste av ettermiddagen, og da det blåste ganske kraftig besluttet vi oss for å vente til neste dag med å seile ut.
Vi gikk for å finne en resturang, og til Simens og Simens store glede var den første resturangen vi fant en pizzaresturang. Vi spiste og koset oss og gikk tidlig til køys etter en lang dag.
26/9
Vi våknet ganske tidlig på søndags morgen, og hørte med en gang at vinden hadde løyet.
Da vi skulle koke opp vann til kaffen til frokost, fant vi ut at det store blusset på propanbrenneren ikke virket. Vi fikk sakt ifra, og vi ble lovet at en skulle komme å se på det. Etter en stund dukket det opp en kar, og det endte med at han måtte gå bort til en annen båt, som ikke skulle ut den dagen å låne hele toppen av komfyren fra denne.
Endelig var vi klare, og med litt hjelp til å komme ut, ( vi lå nemmlig kilt inn i mellom flere andre båter, og måtte trekkes sideveis ut med tau.), var vi underveis, og eventyret skulle begynne.
Vi brukte motoren en ½ time for å få ladet opp batteriene, før vi satte seil og fikk en fin slør mot Aigina, hvor vi hadde avtalt å møte Øysten og Britt med familie.
Etter 3-4 timers herlig seilas i 6-8 knop, kom vi frem til Aigina. Vi var litt tidlig ute, så vi bestemte oss for å gå inn i havna og legge oss til kai. Da vi kom inn, så vi at det var stappfullt over alt. Det var en ledig plass igjen, men her var det en båt før oss på vei inn som fikk.
Vi gikk da ut igjen, og ankret opp på utsiden av moloen. Vi trengte å handle litt mer, så jolla ble satt på vannet, og Rigmor, Simen og Simen tok denne inn til land for å proviantere. Fredrik og jeg ble igjen i båten for å vente på gjestene. Ferga kom inn samtidig som de handlende kom tilbake. Vi stuet bort maten, og satte kursen inn mot ferge-brygga. Etter en liten stund hadde vi fått om bord hele gjengen fra Rømskog.
Det ble besluttet å sette kursen ned mot Poros for å finne en ankerhavn for natta.
Det hadde begynt å skye over, og det så ut som om det regnet over fastlandet.
Med ett kommer det ett tordensmell, det tetnet helt til og så begynner det å regne kraftig.
Øystein står til rors, mens de andre kommer seg under dekk. Jeg sitter i ly under sprayhooden. Det letter etter hvert litt opp og etter en ½ time, er været helt ok igjen.
Det mørkner før vi kommer frem til Poros, men vi har gode kart og kartplotter så det er ikke vanskelig å finne frem til bukta selv om det er mørkt. Vi lar ankret gå på 6-7 meter, og bakker det fast. Det ligger en 2-3 andre båter i bukta.
Vi lager en god middag, og tar tidlig kvelden.
27/9
Vi våkner med sola og hopper uti til en deilig morgendukkert.
Etter frokost slapper vi av og bader mer. Gutta snorkler og koser seg i det klare fine vannet.
Utpå dagen setter vi kursen inn mot Poros by for å finne oss en bryggeplass.
Det var nesten ikke noen båter inne, så det var enkelt og fortøye. Vi finner oss en koselig resturang og spiser lunch, før vi shopper litt.
På ettermiddagen vil vi gjerne bade litt igjen, og prøver å finne ei strand.
Rigmor spør noen lokalkjente, og etter en liten stund finner vi stranda på baksiden av byen. Det var vel ikke verdens fineste, men var grei nok for en ettermiddagsdukkert.
På kvelden går vi ut for å spise middag, og feire Simens bursdag. Vi finner en koselig resturang i havnegata og koser oss. Det går også bedre med Fredrik i år. Han er mer tolmodig når vi er ute og spiser, så han er vel blitt større etter hvert.
Vi hadde planlagt en liten overraskelse for Simen til deserten, men de hadde ikke dessert på, den resturangen vi spiste middag på. Vi måtte gå over til naboen. Der fikk vi bestilt en
dobbel banansplitt med stjerneskudd til Simen og Simen2.
Fredrik hadde nå blitt så trett at han sovnet i fanget mitt, og måtte bæres tilbake til båten.
Utpå kvelden får vi kobblet oss på landstrøm. Vi låner en kobblingsledning fra en nabobåt, som hadde dobbelt uttak på sin ledning. Det var godt å få ladet litt ordentelig på batteriene.
Kvelden ble avsluttet med en hyggelig pratestund i cokpiten.
28/9
Fredrik og Sondre vekker meg tidlig neste morgen. Gutta vil ut på tur.
Vi tar en rask frokost og legger i vei opp mot byens høyeste punkt, hvor det står et klokketårn. Dette slår vær halve time fra kl 07 00 til 24 00. hver dag.
Det er fin utsikt over byen, men tårnet er gjerdet inn så vi kommer ikke helt innpå det.
Etterpå går vi ned mot byen på andre siden, for å se om det er noen butikker oppe.
Klokka er bare 08 00, men Grekerne er tidlig i gang, og vi finner en båtutstyrsbutikk som er åpen. Vi går inn og prøver å finne noe å tette pumpa til dassen med. Vi ender opp med å kjøpe en tube med sort Sikafleks.
Så går turen til bakeren for å få ferskt brød til frokosten. Når vi kommer tilbake til båten, er de andre kommet seg opp, og vi inntar en deilig frokost.
Nå er vi lystene på å komme oss vidre og vi kaster loss så¨snart oppvasken er unnagjort.
Vi seiler nå sydover i den trange kanalen mellom Poros og fastlandet. Det er bare 3-4 meter dypt i en smal renne inne ved øya, nermere land er det bare 1 -1,5 meter, så her må vi holde tunga rett i munnen.
Det går fint, og snart er vi i åpent farvann og kan sette seil. Det er fin bør og vi koser oss påvei sør-vestover.
Etter en stund slenger vi ut et tau på 50 meter etter båten. Dette skal vi bruke til å henge etter båten i. vi seiler i 3-4 knop, hopper ut fra bauen på båten og ligger og driver mens båten seiler forbi. Sondre er første mann uti, så hvidt før Sara.. etter en stund er det bare en igjen om bord for å styre skuta. Resten henger i en lang rekke i tauet etter båten.
Utpå ettermiddagen nermer vi oss bukta vi har tenkt på som ankringsplass for nattta.
Den heter Ermoni. Litt før vi kommer frem til bukta, ser vi en spennende kløft med en sandstrand lengst inne. Der så det spennende ut for liten og stor, da det også var høye fjell rundt.
Vi kastet ut ankret og fikk en aktertamp i land for at vi skulle ligge mest mulig stille i den trange vika.
Øysten tok Med seg Barna i jolla, og dro inn til stranda for å kose seg mens Britt og Rigmor Laget middag. Jeg skulle prøve å få tettet toalettet med Sikaflex.
Etter en god middag skal gutta prøve seg på fjellveggen bak båten. Det er en ganske høy vegg og fin å klatre i. Gutta blir borte, og Sara vil også prøve, og Øystein blir med henne.
Etter en stund kommer gutta igjen og har med seg et utvalg av drikkevarer. De hadde funnet en forlatt bar oppe i fjellet, med mange gjenglemte flasker som var uåpnet.
Det hadde sett ut som et slagsted med knuste ruter og inventar. En bil som var herpa sto det også der.
De så ut som om noen hadde forlatt stedet i hui og hast.
Det begynte og bli mørkt, og da vi syntes ankringsplassen vår ikke var sikker nok for overnatting, satte vi kursen ut i bukta og la oss til ro for natta.
29/9
Atter en fin morgen med morgenbad i speilklart blikkstille vann. Etter frokost setter vi kursen mot øya Spetes.
Vi gikk inn i den gamle havna for å se om det var plass til oss, og vi var heldige og fant en fin plass.
Det var ikke plass til så mange gjestende seilbåter her, men for en fin øy. Her skulle vi nok blitt en stund.
Vi fikk prøve å se det vi rakk, og la i vei mot sentrum da vi trengta å proviantere litt.
Vi fikk tak i mat og tok lunchen på en fin strand nesten midt i byen. Ettersom det var sent på sesongen, var det god plass og vi lånte noen solsenger til å sitte på.
Ungene badet litt og koste seg på stranda.
Da vi gikk tilbake til båten gikk vi over en fin kirkegård hvor hele plassen på utsiden var dekket av steinmosaikk av hvite og sorte steiner. Det var veldig flott, og tenk for en jobb å legge alle de mange tusen steinene i riktig mønster.
Vi besluttet nå å prøve å finne den ”perfekte ” stranda. Etter det vi kunne se på kartet skulle det være noen fine strender nord på øya, så vi satte kursen nordover.
Etter en stund så vi en fin bukt, det lå en annen båt der, men det måtte vel gå å få plass til en til? Vi slapp ankret på ca 13 meters dyp og håpet at det ville feste seg. Det gjorde det ikke og da det hadde blåst opp litt, dreiv vi bakover mot den andre båten som også hadde norsk besetning. Vi startet opp motoren, og kjørte oss i sikkerhet. Så var det å få opp ankret og prøve på nytt. Men ankret vårt hadde viklet seg inn i ankerkjettingen til den andre båten, og vi måtte løfte opp ankerkjettingen hans for å komme løs. Det resulterte i at også hans anker løsnet. Det måtte være dårlig holdebunn i denne bukta.
Vi ble lei hele bukta, og fortsatte heller lenger mot nord. Helt nord på øya kom vi til en drømmebukt, med turkis vann og nydelig sandstrand. Vi ankret opp igjen, og her satt ankret fast med en gang. Det var flere andre båter her, men det var god plass for flere.
Noen svømte inn til land, mens andre tok jolla inn. Det var en perfekt plass vi hadde funnet. Inne på land ett stykke fra stranda var det satt opp en rekke med skilt. Vi kunne ikke tyde hva som sto der, men det virket som om det var ett eller annet som var forbudt.
Vi ble da ikke jaget, og hadde en alle tiders ettermiddag her.
Nattens havn ble bestemt til Porto Kehli på fastlandet rett øst for Spetes. Det var begynt å mørkne når vi satte kursen over mot fastlandet, men det var ikke så lange turen, og etter en ½ time til ¾ time var vi over. Havna lå inne i en stor bukt og det lå mange båter til ankers. Vi ville helst ligge ved brygga, og var heldige igjen og fikk den siste plassen.
Etter at vi hadde stelt oss og kommet i orden, gikk vi for å finne en resturang vi kunne spise middag på. Det var ettt ganske stort sted med mye trafikk vi hadde kommet til, men det var dårlig med bra resturanger. Vi var slitne, og etter litt bestemte vi oss for en.
Betjeningen var litt sur syntes vi men maten var god. Etter hvert tinet kelneren opp og snakket en del med oss og Fredrik. Vi fikk vite at den dama som hadde tatt i mot oss først ikke kunne snakke engelsk, og derfor hadde virket sur og avvisende. Vi fikk en hyggelig kveld allikevel.
30/9
I dag skal vi til Idra, det er vel en av de mest spennende av øyene som ligger nermest Athen.
Vi reiser av gårde på formidagen, og det er ganske stille, så vi går en del for motor.
Etter en badestopp underveis, ankommer vi havna ca kl 1500. vi går inn for å finne en plass, men det er stappfullt. Vi ser andre båter driver å legger seg på utenpå de innerste båtene, og vi må gjøre det samme. Etter en stund ligger vi i ro. Det kommer stadig flere
Båter inn, og vi hjelper disse å fortøye. For å komme i land, må vi gå en runde over flere båter.
Vi går alle på en gang for å utforske denne spennende øya. Her er det ikke en bil å se i gatene, bare søppelbilen her lov til å kjøre her. Så det er unormalt stille. Heller ikke mopeder finnes. Men derimot mange esler og små hester som står for transporten.
Kveldens middag skulle være avskjedsmiddagen med Britt og Øystein. En uke går veldig fort. Vi ville prøve å finne en spesiell resturang, og sjekket litt i bakgatene. Vi fant ett skilt som henviste til en takresturang med utsikt over byen. Rigmor gikk opp for å sjekke, og fant tilslutt en veldig koselig og romantisk plass høyt oppe over byen. I og med at det er mange ”rike” fra Athen som besøker øya, er det ganske stive priser her.
I allefall bestemte vi oss for å prøve her og går opp ei veldig lang trapp inne i huset.
Det er flere gjester her, men det er en veldig stille atmosfære. Vi koser oss veldig, og Fredrik sovner igjen. Nå blir det verre, først må vi få bært han ned di lange trappe til gata og etterpå balansere over flere landganger og smale båtsider før vi kommer til vår båt.
Vi er heldige, og finner en annen og enklere trapp ned fra resturangen, og med full konsentrasjon kommer vi oss også velberget inn i båten.
Vi sitter og prater litt utover, Britt og Rigmor bestemmer seg for at de neste morgen vil prøve å komme seg de 1600 trappetrinnene opp til et kloster som ligger høyt oppe i fjellet. De store gutta har også lyst til å bli med, mens resten må bli i båten for å flytte denne når båten bak skal ut. Vi blir fort trette på kveldene, og legger oss tidlig.
Mest synd er det på Øystein som må ligge i svingen i salongen, men det virker da som om han sover der også..
1/10 2004
Tidlig neste morgen, traver Rigmor, Britt, Christoffer, Simen og Simen av sted mot toppen og klostret.
Vi andre blir igjen i båten for å flytte denne da de båtene bak oss skal reise ut.
Etter en stund begynner det å røre på seg og vi får trukket oss helt inn til bryggen.
Da vi ligger fint fortøyd, setter også vi kursen mot klostret. Det går sakte oppover de bratte bakkene med oss, da vi har med smågutta. Men de går forbausende bra, og etter en stund får vi se de andre langt oppe i lia over oss. Vi avtaler pr telefon å møtes, så blir Sara, Sondre og Fredrik med de andre ned, mens Øystein og jeg fortsetter mot toppen.
Vi bruker ca 45 minutter opp til klostret, og da har vi gått ganske hardt. Der oppe venter det oss både vann og noe hjemmelaget gotteri, samt en klase med gode druer. Munken som serverer oss dette forsvinner så fort han har satt frem sakene, så vi får ikke snakket med han.
Etter at vi har besett oss rundt på klostret, setter vi kursen ned igjen, og vi må raske på fordi Øystein og co skal reise med en ferge, og denne venter ikke.
Vi tar så mange snarveier vi kan, men til slutt finner vi ikke igjen veien, og vi må gå i ett villniss for å komme vidre. Vi ser veien langt nede i dalen, men stien vi har fulgt er borte.
Etter en stunds leting, finner vi den igjen, og legger i vei på den siste biten ned til havna.
Nå er det bare for dem å hente bagasjen, og få i seg en rask lunch før ferga går.
Så vinker vi farvel og ønsker dem god tur tilbake til Norge.
Vi er nå alene, og går en tur inn på marinemuseet på Idra. Her var det mye interessant å se, men vi blir fulgt med falkeblikk av vaktene, da Fredrik ser vel mye med hendene.
Etter en rolig ettermiddag, går vi ut for å feire min bursdag på en trivelig havneresturang.
Det er mye trafikk der, for gangveien fra fergekaia går rett ved siden av bordet vårt, og det må jo komme inn noen ferger når vi sitter og koser oss.
Vi får melding fra Øystein på mobilen om at de er kommet vel frem til hotellet.
Det blir tidlig kveld, da vi skal tidlig opp neste morgen for å komme oss til Sifnos før det blir mørkt.
2/10
Klokken 0800 slapp vi fortøyningene og satte kursen ut fra Idra havn.
Det var da vi kom på utsiden av moloen vi så hvor store Luksus-yathene, som lå på utsiden, virkelig var. De var som skip. En 44 fots seilbåt som lå i mellom dem ble nesten borte.
Det var som vanlig fint vær, og sola tittet akkurat opp over fjellet bak oss da vi seilte ut av havna. Det var vindstille, så vi måtte gå for motor det første stykket.
Etter å ha rundet nord-østlige enden av Idra, kunne vi legge kursen rett mot Sifnos.
Vi hadde en overfart på nærmere 60 n. mil foran oss.
Det hele foreløp stille og pent med en blanding av seil og motor ettersom vinden kom og gikk.
Utpå ettermiddagen, fikk vi med ett øye på en flokk delfiner ett stykke unna.
Vi satte kursen mot dem, og da de fikk se oss, begynte de å svømme og leke seg rundt båten. Vi så mest i bauen på båten, hvor dei hoppet og koset seg.
Det ble fotografert flittig for å prøve å få tatt bilde mens de var i luften.
Etter en stund forsvant de alle sammen, det må ha vært minst 10-15 stk på det meste.
Vi hadde nå Sifnos havn like i nerheten, og gikk inn for å finne oss en plass.
Vi var anbefalt å legge opp lang ankerkjetting, da det kunne forekomme kraftige fallvinder fra de høye fjellene rundt havna.
Selvfølgelig ankret vi for langt ut, og manglet ca 5 m inn til brygga på 1 forsøk, det var bare å trekke inn ankret og prøve igjen.
Det skulle ikke være så lett, da det viste seg at ankret vårt hadde festet seg under en ankerkjetting til en stor motoryath som lå inne i havna. Vi fikk tilslutt løsnet ankret, og fortøyd oss godt til brygga. Det ble helt fullt i havna, så det var i siste liten vi kom inn.
Vi viste ikke da hvor lenge vi skulle komme til å bli liggende her.
På kvelden spiste vi en god middag i båten, og krøp tidlig til køys etter en slitsom dag på sjøen.
3/10
Nå skulle det gasses.
Simen og Simen hadde leid seg mopeder, og etter litt tenking, leide Rigmor og jeg hver vår moped også.
Gutta hadde fått lurt til seg 2 125 ccm., mens Rigmor og jeg ikke fikk større enn 50ccm.
Nå sulle Sifnos utforskes.
Vi satte først kursen sydover, og kom ettterhvert frem til en nydelig bukt som het Vathi.
Her var det en nydelig lang sandstrand (flere km.) og veldig hard og fin sand..
Vi parkerte scooterne, og tok noen timer på stranda før vi tok luncen på en strandtaverna.
Dette var en meget fin ankerbukt, og vi planla å seile hit med båten dagen etter.
Vi kjørte nå videre og beså oss på de andre småplassene på øya, før vi begynte å fryse og satte kursen tilbake til båten.
Det hadde begynt å blåse opp litt, og vi håpet vinden skulle løye i løpet av natta.
4/10
Vinden løyet ikke noe, den derimot økte på, og vi fikk en urolig natt.
Det røsket og rev i ankerkjettingen, og det virket som om vinden kom ifra alle kanter.
Det var nok fallvindene som slo innover oss.
Vi brukte formiddagen til klesvask og reparasjon av oppvaskkummen som hadde lekkasje mellom kanten oppe og benkeplata. Vi fikset dette med en nat av sikafleks.
Vi fikk et telefonnummer til vannmannen, og ringte han for å få fylt opp vanntankene.
Fikk beskjed om at han skulle komme kl 1300, men han kom ikke før kl 1800, og da hadde jeg ringt han en gang til for å purre på han. Da han var så sen, og vinden ikke hadde løyet noe, heller økt på, beslutter vi å avvente avreise til i morgen for å se an værutviklingen.
5/10
Det blåser fortsatt kraftig, så vi ligger over en dag til.
Det kommer inn en rib. ( gummibåt), med 4 personer om bord.
De var helt utslitte og gjennomvåte etter å ha vært ute i stormen.
Det var 4 tyskere som kom fra Siros. De hadde hatt motorproblemer, og hadde ikke sett
Hvor kraftig sjø det var før de la ut fra kaia på Siros.
Da de kom utpå, fikk de se at det var bølger på 5-6 meter. De prøvde å snu, men det gikk ikke. De måtte bare følge med vind og bølger og kom seg tilslutt inn i havna på Sifnos.
De var sikker på at de skulle dø der ute i de frådende vannmassene i den lille båten, og var helt skjelvende da de kom inn til havna og vi tok i mot dem.
Etter en rolig dag i båten og litt sightsiing i havnebyen, legger vi oss longside til brygga på kvelden. Det blir mye sikrere og mye mindre bevegelse i båen. Det ligger en dansk langturseiler ved siden av oss, og han har gjort det samme.
Akkurat når vi har lagt oss intill brygga, kommer det en Fransk katamaran inn i havna.
Vi sitter og spiser middag, men går ut for å hjelpe dem med fortøyningene.
Det er ikke lett å fortøye i den vinden som råder.
Vi får trukket dem inn foran oss, og akkurat festet tauene dems, da neste båt kommer inn.
De prøver først å legge ut bauanker og bakke inn bak oss, men det blir for urolig.
Vi tilbyr dem å legge seg utenpå oss, da det ikke er lang nok bryggeplass igjen til at de kan ligge longside inntill brygga.
Vi fortøyer dem inntil oss og de er meget takknemlige for det. Det er en leiebåt fra Kiriacoulis ( bavaria 36 ) med manskap fra Tjekkia.
Vi sover roligere denne natten når båten ikke beveger seg så mye, men vinden fortsetter med samme styrke.
6/10
Det blåser fortsatt mye når vi våkner neste morgen. Våre ”venner” fra Tjekkia, må seile vidre fordi de må levere båten i Athen på fredag. De har ikke noe lyst til å seile ut i den harde vinden, og misunner oss som ennå har ”god tid” og kan vente.
Vi tar i dag bussen opp til Appolonia, som er hovedbyen på øya. Vi handler litt mat og
Ser oss omkring.. Mens vi er oppe i byen kommer det en kraftig regnbyge, vi søker ly under noen dårlige tak i nærheten av en liten resturang, men det er dårlig beskyttelse å finne. Etter en stund kommer resturangeieren ut, og ber oss komme innenfor til det har sluttet å regne. Vi kjøper litt kaffe og annet å drikke av henne, og hun blir fornøyd.
Hun skrur til og med på lyset mens vi sitter der og venter på at regnet skal gi seg.
Etter en ½ time letter det og regnet gir seg. Vi setter kursen vidre oppover i de trange gatene i Appolonia. Det er ganske bratt oppover, og vannet etter regnværet kommer som en foss nedover gata.
På toppen ligger det en resturang hvor vi kjøper oss lunch.
Da vi skal gå ser Rigmor en fin drueplante med mye druer på, og vi tar et bilde her.
Når Resturangeieren skjønner hva vi driver med, kommer han ut med en kniv, og kutter
Ned flere klaser med druer som vi får med oss.
Da vi utpå ettermiddagen kommer ned til båten igjen, ser vi at vi har glemt å stenge noen av vinduene til båten. Det har regnet kraftig her også, og det er kliss vått i sofaen i salongen. Vi må bare få puta ut på dekk, og håpe på at den tørker snart.
Vi er blitt lovet bedre vær nermere helgen, og det håper vi på nå.
Det kommer inn nok en Bavaria 36 fra Kiriacoulis i dag. De hadde hatt vanvittig fart inn fjorden til havna. De surfet ned en bølge og fikk en vindrosse samtidig, farten var da oppe
i 11 knop. Det blåste 8 på beaufourt skalaen, så det var skikkelig ”drittvær” ute på havet.
På kvelden gikk Rigmor og jeg ut og spiste alena, mens gutta ble igjen i båten. Det var mange spisesteder å velge mellom, men ikke alle var like trivlige. Det var gjerne nesten midt uti gata, eller så blåste det surt. En resturang hadde satt opp en presenning rundt utaplassen så der var det litt ly. Vi spiste og koset oss til det var på tide å bytte plass med gutta, så de fikk seg litt mat. De gikk ut for å spise pizza.
7/10
I dag tar Simen, Simen og jeg bussen opp til Appolonia. Vi trenger mer tauverk til vår
Provosoriske fenderplanke. Det sliter hardt på i den sterke vinden.
Fredrik og Rigmor leker på lekeplassen og går på oppdagelsestur på stranda.
Det kommer en stor seilskute inn på havna i dag. De ankrer opp litt uti fjorden.
Det viser seg å være ett cruiceskip, som har massevis av turister om bord.
Lettbåtene går i skytteltrafikk hele dagen, mellom skipet og brygga.
På ettermidagen tar vi oss en tur opp i lia på andre siden av havna og opp til et kloster.
Her var det fin utsikt utover havna og fjorden.
Det virker nå som om endelig vinden løyer litt, og vi øyner en sjanse til å kaste loss i morgen tidlig.
Før vi tar kvelden, gjør vi båten sjøklar, så vi eventuelt kan komme oss tidlig av gårde.
8/10
Vnden har løyet, og vi kaster fortøyningene kl 08.00
Rett før oss reiste også Tyskerene i gummibåten. Vi kunne se dem ett godt stykke utover fjorden, og det så lovende ut. ( ikke for mye gammel høy sjø.)
Vi går ut fjorden, og legger kursen mot øya Ios.
Vi tar en god frokost om bord, og etter hvert kommer alle seg opp i cokpiten.
Vi har en fin seilevind, og de første 2-3 timene har vi en snittfart på 6,5 knop.
Vinden løyer etter hvert, og farten blir mindre.
Vi har sett en annen seilbåt litt fremfor oss, og nå blir det kappseiling.
Vi klarer å ta igjen den andre båten, men når vinden etter hvert løyer, klarer vi ikke å seile noe fortere enn han, såå vi seiler side om side en god stund, til vinden løyer helt, og vi starter opp motoren.
Dette er typisk Hellas, enten så blåser det storm eller så er det helt bleike.
Når vi nermer oss Ios, finner vi ut at vi har tid til å seile rett til Santorini og komme
Inn i havna der før det blir mørkt.
Etter litt rådslagning, bestemmer vi oss for det, da vi ligger litt etter tidsskjema pga
Venting på bedre vær på Sifnos.
Det kommer noen vindpust innimellom, som vi prøver å seile på, men skal vi komme frem før det blir mørkt, må vi nok starte jerngenoaen igjen.
Etter hvert får vi øyekontakt med Santorini i disen. Når vi kommer nermere ser det ut som om toppen på hele øya er dekket med snø. Men det kan vel ikke være mulig?
Øya er da ikke så høy.
Når vi studerer dette gjennom kikkerten, ser vi at det er hus som klynger seg fast til fjellsidene på toppen av øya.
Vi seiler inn i ”krateret” på Santorini, og legger kursen nerme land på babord side.
Det er helt spesielt å seile her å se opp på bebyggelsen 300 meter rett over oss.
Det begynner å bli sent så vi setter full fart på motoren mot havna.
Denne ligger helt på sydsiden av øya, så det er en drøy bit dit.
Havna har jeg sett på i Greek water-pilot., og vi fikk ett tips fra tjekkerne vi lå ved siden av på Sifnos at det skulle være en utmerket havn som var bygget for eu-midler.
Som vanlig i hellas, er ingen slike havner helt ferdig, og da kan de heller ikke ta betalt
for at vi ligger der. Det virker som om de bruker opp alle midler de får fra eu, og har ikke noe å bidra med selv. Da blir de liggende halvferdig.
Vi håper å få med oss solnedgangen før vi går inn i havna, og dette var bra beregnet.
Akkurat i det vi runder moloen inn til havna, forsvinner sola ned i havet.
Vi finner oss en ledig plass, og bakker inn.
På brygga står det en del folk og tar imot taua våre.
Blant dem er det en som er fra Norge. Vi blir stående å snakke litt med han og får noen tips. Han har ligget i havna i 2 uker og ventet på bedre vær. Han har seilt fra Bergen og seilt rundt i middelhavet i ett år. Nå skal han sette kursen mot Tyrkia, hvor de tenker å overvintre.
Jeg håper å få snakket mer med han seinere mens vi ligger her, det er ikke mange normenn å treffe o på her. Og han har sikkert mange erfaringer å dele med seg.
Etter fortøyning tar Simen og Simen en tur rundt i nabolaget for å se etter et sted vi kan få middag.
De snoker litt rundt, og finner en hyggelig resturang rett oppe på fjellet over havna.
Vi bestemmer oss for denne, og blir tatt imot med åpne armer.
Det er som ”vanlig” en familie som driver resturanngen, og de er meget hyggelige.
Bestefar i huset erter Fredrik og gjør tryllekunster for han. De blir riktig gode kompisser.
Vi bestemmer oss for å prøve litt sjømat i kveld. Det er det de helst vil selge, da dette er absolutt dyrest. Jeg blir bedt om å bli med for å se på hvilken fisk vi skal spies, og blir med kelneren ned på kjøkkenet. Jeg bestiller en ”Red snapper” som ser fin ut.
Som forrett får vi en stor bolle med fityrte småfisk. Disse spiste vi hele med hode og innmat, og de var veldig gode.
Så kom hovedretten. Bestefar kom med 2 store talerkner med fisk. Vi hadde fått en hver, hadde bare bestilt en som vi skulle ha på deling trodde jeg.
Bestefar tok fra oss talerknene og begynnte å fjerne beina i fisken, dette hadde han gjort før, så når vi spiste fikk vi ikke ett eneste bein i munnen.
Det smakte nydelig. Gutta spiste som vanlig en kjøttrett.
Nå var vi mette, slitene og gode,s å det var godt det var kort vei ned til båten.
9/10
Vi våkner opp til en vindstille dag med knallvær. Det var ca 30 grader, så sola stekte bra.
Det er godt den vindfyllte perioden er over for denne gang.
Etter tips fra vår norske venn på ”Stormsvalen” tok vi i dag bussen mot Tira by som er hovedstaden på øya.
Det var ca en times busstur fra båthavna. Vi surret litt for å finne bussholdeplassen og
Spurte noen på et hotell i nerheten,. Fikk beskjed om å stå ved veien, så skulle bussen snart komme.
Så hører vi det durer, men ser ingen buss. Den har kjørt andre veien. Den reiser bort til der båten vår ligger for å snu. Vi kunne bar egått noen få meter, men vi fant da ut systemet etter hvert. Vi stopper bussen etter veien og finner oss en fin plass.
Etter litt sightseeing havner vi etter ca en times kjøring i Tira by.
Vi rusla litt rundt og så på butikkene i byen. Det var mest gullsmeder og mer eksklusive
foretninger.
Dette var ikke noe for fattige seilere, men mer beregnet på alle turistene som kom til øya på dagsbesøk med store cruiceskip. Det lå en god del med cruiceskip for anker utenfor byen, og lettbåtene gikk i skyttselstrafikk inn til den lille brygga.
Det var ca en høydeforskjell på ca 300 m fra byen og ned til havna.
Den lå rett under en bratt fjellvegg, og det fantes 3 muligheter til å\ komme dit ned.
- Å gå den 600 trappetrinn lange trappa fra byen og ned på egne ben.
- Sitte på ryggen av et esel som gikk opp og ned i skyttselstrafikk.
- Ta taubanen.
Vi valgte første løsning, og trasket i vei. Vi hadde ikke gått langt før vi ble stoppet av ivrige eselkusker, som ville vi skulle benytte dem. Vi avslo, og trasket vidre.
Fredrik hadde problemer med all eseldritt som lå i trappa, det var ikke noen god lukt.
Vi kom oss ned, og tok oss litt drikke. Rigmor, Simen og Simen, skulle også gå opp alle trappetrinnenne igjen, mens Fredrik og jeg tok taubanen.
Da vi kom opp, satte vi oss utenfor en foretning på noen stoler, og ventet på de andre.
Det tok ikke lang tid før eieren kom bort og jaget oss vekk med den unskyldning at Fredrik skitnet til de fine stolene hans. Vi gikk derfra med en gang.
Vi spiste så en god lunch, før vi skulle prøve å finne den ”kirken” som er avbildet i alle reklamebilder fra Hellas. Vi gikk og så litt, men fant ikke noen som var helt lik de på fotografiet.
Det var mange som lignet, og vi fant ut ved å se på forskjellige bilder, var ikke noen helt like. Fotografene hadde benyttet seg av flere forskjellige kirker.
Vi gikk nå litt nordover øya, det var nesten en sammenhengende by på hele toppen av øya bortover.
Etter en stund hoppet vi på en buss som gikk til byen Oia helt nord på øya, for å overvære solnedgangen. Dette skal vare den fineste plassen og overvære solnedgangen på Santorini. Sola går helt ned i vannet.
Det hadde samlet seg masse folk på en gammel borgruin helt yttetrs mot havet.
Vi var ikke alene om å nyte dette flotte synet.
Vi fant oss en fin mur vi fikk lurt oss nedpå, så vi fikk sitte.
Ettervert som sola sank ned i mot sjøen, kom det litt dis i horisonten og sloa var ikke klar da den forsvant ned i havet, men det var en fin opplevelse og en fin stemning ute på den gamle borgen.
Nå begynte vi å bli sultne igjen, og gikk for å finne en resturang for å spise middag.
Det var helt fullt overalt. Til slutt kom vi til en liten resturang like ved bussholdeplassen.
Her var det bare 2 par til, så her fikk vi plass. Vi var ikke alene så veldig lenge, for i løpet av noen få minutter var også denne resturangen full.
Navnet var Thomas Grill.
Etter ett smakelig måltid tok vi bussen tilbake til Thira by. For å skifte buss og ta oss ned til havna.
Vi fikk da greie på at det ikke gikk noen buss helt ned til havna så sent på kvelden. Det nermeste stoppestedet lå ca 6 km fra havna.
Vi måtte da bare komme oss av bussen her, klokken var nok nå nermere 23,30.
Fredrik hadde sovnet, og vi var alle slitene etter en lang dag.
Hva skulle vi nå gjøre? Midt på natta, på en øde gresk landevei uten gatelys.
Vi fikk prøve å finne en taxi, men det var ikke lett når vi ikke hadde noe telefonnummer.
Vi fikk da se ett hotell som det lyste fra borti veien. Vi gikk inn der, og spurte om de kunne skaffe en taxi til oss.
Resepsjonsdamen tok en telefon, og like etter kom mannene hennes inn og kunne kjøre oss til havna. Det var også ett annet par på hotellet som ville være med.
Dette var fin service. Han kjørte oss i minibussen sin helt frem til båten og tok 1 euro for det. Det var det vert. Det var stup mørkt hele veien og mange kryss. Vi hadde bare kjørt veien en gang på morgenen med buss, så vi fantess ikke kjent. Hadde vi gått, hadde vi nok ikke funnet frem.
10/10
I dag tar vi igjen bussen fra havna. Vi tar den til en liten by som heter Parissa beach.
Her leier vi en bil for hele dagen, og farter rundt på øya.
Vui har lest i en guidebok at det skal være noen gamle utgravninger på Santorini.
Disse har vi lyst til å se, og setter kursen dit.
Da vi kommer frem viser det seg at det er stengt, og vi må skuffet reise vidre.
Vi har nå lyst til å bade, og kjører til den røde stranda ”Red beach.”. Dette er en strand som har helt rød sand. Det kommer av at den er vulkansk. Vi bader og slapper av her noen timer, før vi blir sultne, og reiser vidre for å finne en resturang.
Etter lunch, kjørte vi litt rundt på øya og beså oss.
På ettermiddagen tiok vi en storhandel, da vi hadde bil tilgjengelig og fikk kjørt varene til båten.
Nå måtte vi få levert leiebilen tilbake, det var ca 7 km fra havna og til leiebilkontoret.
Rigmor og jeg tok turen, og håpet på busstransport tilbake, men som kvelden før, kom det ikke noen buss som gikk til havna. Vi måtte da traske hele veien. Det var ennå ikke helt
mørkt, og vi hadde kjørt veien flere ganger, så vi fant lett frem til båten.
På kvelden koset vi oss om bord i cokpiten og så på havnelivet.
Det var ganske så stille her. Kun noen tyskere som sang og spilte litt om bord på sin båt.
Men det varte ikke lenge før det kom en gretten nabo opp og kjeftet på dem. Han skulle tidlig opp neste morgen, så her skulle det være stille.
De ruslet slukøret ned under dekk og fortsatte festen der.
Neste morgen hadde ikke den sure naboen reist når vi våknet ved 8 tiden, så det at han skulle tidlig av gårde var bare tull.
11/10
Vi kastet fortøyningene og forlot Santorini ca kl 08.30. vi gikk sammen med en tysk båt.
Da det ikke var noe vind gikk vi for motor hele veien opp til Ios.
Kom inn til havna på Ios ca klokken 14,00
Her fikk vi fylt opp vanntankene, og Rigmor fikk vasket masse klær.
Fredrik og jeg gikk oss en lang tur på oppdagelsesferd rundt om i havna.
Vi fikk også se hvordan de slippsatte en fiskebåt.
Simen og Simen gikk for å bade.
Det var utrolig lite turister på øya denne tida på året, så det var stille og riolig over alt.
På kvelden tok vi bussen opp til hovedbyen på øya. Her traff vi en gammel original, som egentelig kom fra England. Han bodde 6 måneder i året på Ios. Han spurte om vi så etter et sted å spise, og han ville da vise oss byens beste resturang. Vi snirklet oss inn i byens trange gater og fant tilslutt en liten resturang. Det var ingen andre gjester enn oss, så vi fikk god oppvartning.
De hadde meget god mat der, så vår kjære Engelskmann visste å anbefale resturanger.
Vi spiste godt og fikk hjemmelaget vin fra krovertens bestefars vinmarker. Den var veldig god.
Etter middagen gikk vi en tur på Main street. Det var mange veldig smale gater innimellom husene noen ganger helt mørkt, for så å komme frem til et marked med mange forretninger. Dette var spesielt, og vi koset oss veldig her.
Men nå måttte vi passe på å komme oss tilbake til bussholdeplassen før siste bussen gikk ned til havna igjen. Vi orket ikke å gå med Fredrik sovende en kveld til.
V i rakk bussen, mens Simen og Simen hadde sporet opp en snarvei fra byen og ned til havna. De gikk og var fremme før bussen
Jeg la Fredrik, og sovnet som en stein. Klokka 23 vekket Simen meg, og jeg var da som vanlig helt i ørska.
Med ett hører vi ett smell etterfulgt av ett plask. Hva var det som falt i vannet?
Vi skjekket alt, sekker, sko, væsker og lommebøker o.l, men alt var på plass.
Vi kunne ikke finne ut hva som hadde ramlet over bord.
Men da vi skulle gå til køys, fant vi det ut, det var luka til salongen som hadde forsvunnet, den hadde ligget oppe på takluka til lugaren til Simen, og når han hadde åpnet takluka, for å lufte, salongluka falt over bord. De var ca 4 meter dypt, og jeg prøvde å lyse ned i vannet med lommelykta, men kunne ikke se noen ting. Vi fikk prøve å dykke ned for å se om vi kunne finne den neste morgen når det blir lyst igjen.
12/10
Våknet opp til strålende sol. Det begynnte å bli høsten her også nå, så båten var kliss våt av dugg. Klærne som hadde hengt ute var heller ikke tørre.
Prøver å se etter luka men nabobåten skygger for lyset fra sola , så vi får vente til den har reist.
Etter en stund forvinner båten, og vi kan dykke ned for å lete etter luka. Jeg låner dykkerutstyret av Simen, og går ned i vannet. Det er dårlig sikt og grumsete vann her inne i havna. Må helt ned på bunnen for å se den. Syntes jeg kan skimte luka, men så blir den borte for meg igjen.
Simen og Simen har nå våknet, og jeg overlater utstyret til dem.
Det tar bare ett dykk og luka er observert.
De går ned en gang til og får med seg luka opp. Det var godt å finne denne.
Etter å ha dushet av oss det møkkete vannet, tar vi oss en god frokost før vi setter
kursen nordover mot Naxos.
Det begynner å blåse og vi håper på en behagelig seilas.
Men det viste seg at vinden var rett i mot og vi valgte da å gå for motor til å begynne med.
Rigmor sto til rors hele veien opp langs Ios. Da vi skulle falle av og sette kursen rett mot Naxos, døde vinden helt ut, og det ble ikke noe seiling nå heller.
Vi så noen delfiner i det fjerne, men de var for langt borte til at de skulle komme bort til båten for å leke.
Til slutt kom endelig vinden, og vi kunne sette seil.
Seilte opp till en fin ankerbukt på sydsiden av Naxos. Her var det en fin sandstrand, bare ett hus og noen husdyr.
Vi badet og koset oss hele ettermiddagen. På stranda litt lenger ute i bukta var det en underlig leier. Det var 3-4 mennesker i teltleier. De hadde en stor gummibåt som de fartet rundt med. Vi fant aldri ut hva de drev med, men så dem stadig ute på vannet med gummibåten.
På natta ble det veldig mørkt. Det var bare to små lys vi kunne se fra teltleieren og huset.
13/10
Midt på natta våknet jeg av at det hadde begynt å blåse opp igjen. Heldigvis hadde vi fått bra ankerfeste, så det var ingen fare for at dette skulle løsne.
Var oppe for å sjekke dybdemåleren kl 05.30, da så jeg noen rare lys som feide over åssidene lenger opp i dalen. Jeg ble stående å følge med på hva dette kunne være.
Lysene flytttet seg nermere oss, og etter en stund så jeg at det var en bil med ett kraftig søkelys på taket. Han stoppet nede på stranda og sendte en kraftig lysstråle utover båten.
Han statet opp og fortsatte vidre opp på den andre siden av dalen, mens han stadig sendte ut kraftige lysstråler oppover dalsidene. Det er vel mulig han lette etter noen dyr.
Da vi våknet neste morgen, hadde vinden økt i styrke. Vi hadde god beskyttelse for bølgene i bukta, men Vinden røsket skikkelig i båten.
Utover morgenen fikk vi besøk av flere fiskebåter som kastet garna inne i vika hvor vi lå.
De lot dem ligge en kort stund, før de tok dem opp igjen.
Det var litt for langt unna til å se om de fikk noe fisk.
Vi satte nå kursen mot Naxos by. Dette kom til å ta tid, da det var sterk vind rett i mot.
Jeg vil tippe at det blåste 18-20m/s. vi klarte bare å ta oss frem med 3 knop mot vind og sjø. Vi fant ut at det var best å gå for motor, da vi ellers hadde drevet mye av hvis vi skulle krysse mot kulingen. Bølgehøyden vokste utover dagen, og når vi på ettermiddagen nådde opp mot Naxos by, var nok de største bølgene på 4-5 meter.
Siste mila inn til byen fikk vi sjøen rett fra siden, og det rullet kraftig, så det var godt å komme i ly bak moloen.
Det var ikke enkelt å få lagt til brygga i den sterke vinden, men med god hjelp fra noen på land fikk vi lirket oss forsiktig inn på en ledig plass.
Det var godt å endelig få ligge rolig og sikkert i en havn.
Vi laget i kveld vår egen middag om bord. Chiken nugets med ris. Dette smakte aldeles nydelig.
Simen og Simen gikk for å prøve badevannet, og kom ikke igjen før etter det hadde blitt mørkt. De hadde badet i skikkelig høye dønninger som hadde brutt innover stranda.
De tippet høyden på 3-4 meter. De var helt utslitt, men dette hadde vært så langt turens høydepunkt for dem.
Fredrik, Rigmor og jeg tok en liten aftentur i byen for å se oss om og handle litt kaffekos.
Vi gikk tidlig til køys og sovnet med en gang etter en slitsom dag.
14/10
Vinden hadde løyet en god del utover natten, og i dag skulle vi ha en riktig stranddag.
Fredrik, Rigmor og jeg tok med oss strandmadrasser og hånklær og la i vei.
Vi hadde en fin dag på stranda, mens Simen og Simen leide scooterer, og beså seg på øya.
Vi hadde avtale med ”vannmannen” om å fylle vann klokken 17.00.
Han dukket opp ganske presist, og vi fikk fylt opp tankene, og spylt av båten alt saltet fra dagen før.
Snakket med en seiler fra Tyrkia som hadde mistet masten oppe i Kroatsia. Han hadde fartet rundt uten mast i flere måneder, men nå skulle han til Tyrkia for å få montert en ny mast. Kunne se på båten at riggen hadde ripet opp skroget felt.
I denne marinaen var det også landstrøm, noe som gjorde godt for våre slitene batterier.
Før middag tok Fredrik, Rigmor og jeg en rusletur i byen. Vi gikk opp i den gamle bydelen og så på et gammelt slott.
Her fant vi huset til Rocco, en gammel italiensk familie, som var bebodd og møbelert med gamle møbler. De hadde utstilling samtidig som de bodde i huset.
Her var det mye gamle fine ting. Vi fikk også besøke kjelleren under huset, hvor det blant annet ble holdt konserter.
Vi fikk til og med med oss et skriv om stedet på norsk.
På veien tilbake til båten gikk vi innom for å kjøpe ”kitron” det er en sitronlikør som er spesiell for Naxos.
Vi møtte gutta, og gikk for å spise middag på en Italiensk resturang.
Simen og Simen ville ha pizza i kveld, så det ble 4 calsone og en biff til skipperen.
Etter middagen gikk vi tilbake til båten og la Fredrik. Jeg sovnet også som vanlig.
Jeg ble ettterhvert vekket, og vi koste oss med kaffe og kaker i cokpiten.
15/10
Sto opp rundt klokken 08.00 gikk og bunkret litt mat før vi tok en tur ut til ”portaraen” på Naxos. Dette er en stor firkant på høykant som var begynnelsen til et Apollotempel.
Det ble aldri fullført, men har stått slik i flere tusen år.
Vi gikk nå en siste runde inn i byen, da Fredrik ville ha fiskeutstyr. Vi kjøpte et enkelt kastesnøre til han, slik som lokalbefolkningen brukte å fiske med fra brygga, så nå får vi se om det kan bli selvfisket middag.
Vi kastet loss, og satte kursen over mot naboøya Paros. Dette var en kort trip på 15-20 n.mil.
Vi satte seil og dro av gårde, men som vanlig kom vi ikke langt før vinden løyet igjen, og vi måtte starte opp motoren.
Vi hadde satt som mål en fin ankerbukt nord på Paros, og ankret opp her ca klokken 1400
Her var det nydelige sandstrender så langt vi kunne se, og nesten ikke folk eller dyr.
Her badet, dykket og koset vi oss hele ettermiddagen.
Rigmor, Fredrik og jeg tok jolla inn på stranda og gikk en tur på 1,5 time. Det var en veldig lang og øde strand. Så norn påbygde hoteller, som ikke vcar ferdige ennå, men ikke folk.
Det eneste vi så var en kar med et esel som gikk på stranda.
Her var det marmor som lå oppe i dagen og på øya var det visst mange marmorbrudd.
Vi tok med oss en liten prøve.
Etter en god middag bestående av spagetti og skinke, dro Fredrik og jeg på fisketur med jolla i mørket. Vi holdt på en ½ times tid uten å få napp, så vi får prøve igjen senere.
16/10
På natta begynnte det igjen å blåse en frisk vind fra sydvest. Nå blir vi vel liggende her noen dager tenkte jeg, men vi våknet neste morgen til strålende vær, og en fin bris.
Vi satte seil med en gang og seilte en god stund utover dagen.
Vi hadde nå satt kursen mot Kihtnos, og hadde en god seiltur foran oss.
Vi fikk en liten løying av vinden midt på dagen, men utpå ettermiddagen kom den igjen.
Den var ikke så veldig sterk, men vi seilte i 3-4 knop.
Når vi kom inn under land på Kihtnos, kommer det noen voldsomme fallvinder nedover fjellsiden. Vi får ikke revet i tide, og ligger med styrbord rekke under vann.
Etter hvert får vi opp Simen og Simen og de hjelper oss og få rullet inn fokka.
Vinden hadde nå tatt seg skikkelig opp, og det blåste jevnt en stiv kuling.
Dette er jo typisk, det begynner å blåse når vi skal inn i en trang og ukjent havn.
Men vi er heldige, og får plass på innsiden av moloen og kan ligge longside.
Det passet oss bra, for senere fant vi ut at det var dårlig hold for ankret i bunnen i havna.
Flere båter hadde store problemer med å få feste for ankret.
Vi fikk god hjelp av en Nederlansk båt til å få fortøyd. Han hadde ligget der noen dager, og hadde planer om å seile vidre til Kea i morgen.
En båt fra Østerrike brukte spring for å få båten inntill kaia når det blåset som verst frakaia. Dette fungerte veldig bra, og vi fikk lært noen knep.
Vi hadde lyst til å ta det litt med ro, og bestemte oss for å ligge en dag rolig på Kihtnos.
Vinden fortsatte med samme styrke natten igjennom.
Vi tok en god midddag på en resturang på land, og tok tidlig kvelden.
17/10
Vi våknet til fortsatt sterk vind. Det hadde blåst kraftig natten igjennom og ult i mastene på båtene som lå i havna.
Vi spiste frokost, og bestemte oss for å prøve å finne den varme kilden vi hadde lest om i guideboken.
Vi gikk først nordøstover, da vi mente at kilden måtte vel ligge oppe i fjellene. Gikk bort mot en resturang som var omtalt av ”Walsing Matilde” og het taverna Katarina.
De skulle ha god hjemmelaget mat, men det var ikke det vi var på utkikk etter nå.
VI kunne ikke se noen kilder eller uttørkede elveløp, så vi snudde og gikk ned mot sentrum igjen. Her spurte vi noen lokale folk, og de pekte på et sted rett over havna.
Vi hadde nesten ligget på de varme kildene, uten å se dem.
Etter at vi hadde funnet kildene, tok vi med oss badetøy for å se om vi klarte å bade der.
Vannet skulle i følge guidboka holde ca 52 grader. Og det er varmt.
Det var vanskelig å komme seg ned i vannet, men etter litt tillvending klarte vi å legge oss ned. Dette var riktig deilig å kjenne varmen omslutte den stive og støle gamle kroppen. Vi lå der ca et kvarter og nøt, og da vi sto opp var huden helt lyserød.
Vi hoppet så i havet, og det var ikke kaldt. Selve kilden rant jo ut i havet, og varmet opp havvannet i et lite område rundt utløpet.
Etter badet fulgte vi den varme bekken for å prøve å finne utspringet til kilden.
Detter kryssing av veier og gårdsplasser fant vi oppkomme på baksiden av et gammelt spa. Her var det bygget ett lite hus over kilden, men vi hørte at vannet ble presset ut fra jordens indre.
Vi traff mange lokale innbyggere som ville snakke med oss, og spesielt Fredrik.
De var ikke lette å forstå, da de kunne veldig lite engelsk. Men hyggelige var de.
Spesielt butikkdama på det øvre supermarkedet hadde behov for kontakt. Hun fortalte oss hele livshistorien til seg og sin far som var blind, og satt utenfor foretningen og sov.
Hun hadde en hel del varer, og prøvde å prakke på oss alt mulig. Etter handelen var det kyss og klem til alle. Fredrik syntes ikk dette var noe særlig.
På kvelden ble det en ny middag hos Jannis, da dette føltes som den beste resturangen i Loutra som havnebyen het.
Vi så også en båt med et ungt par som vi lurte på om kom fra Shetland. Det kunne ligne litt på flagget derfra. De hadde leid båt gjennom Kiracoulis. Prøvde å få litt kontakt med dem, men de la seg tidlig, og var borte neste morgen, da vi sto opp. De glemte forresten ei jakke på resturangen til Jannis. Fikk gitt dem beskjed om dette. Det var flere resturanger i Loutra, men en del var stengt for sesongen. Utpå ettermiddagen hadde det også kommet inn 2 identiske like First 47,2 båter med norsk flagg. Det var en ungdomsgjeng som var på tur. De var sikkert en 14 -16 personer. Det gikk ikke helt stille for seg, men de oppførte seg pent. Fant etter hvert ut at de var fra Bergen. Kvelden ble avsluttet med en god dessert på strandresturangen ved havna. Her satt vi så å si med beina i vannet. Simen og Simen passet på Fredrik, mens Rigmor og jeg koset oss.
18/10
Vinden hadde nå løyet ganske mye, og etter en enkel frokost, kastet vi loss og satte kursen mot Kea. Vi hadde fin seilvind i ca 2,5 time, før vinden døde helt ut..
Motor måtte startes, og vi tøffet inn i havna i byen Korissa på Kea kl. 15.00.
Vi trengte nå mer proviant, og fant et supermarked hvor vi fikk bunkret matvarer.
Vi hadde nå lyst til å komme oss opp til Coraen på øya. Det var ca 6 km, så det var ett stykke å gå. Vi forhørte oss om det kunne gå en buss, det gjorde det, men ingen visste når. Dette ble for usikkert, så vi måtte se oss om etter andre transportmuligheter.
Jeg fant en tom drosje i nerheten, men ingen sjåfør. Rigmor tok seg en runde på tavernaene i nerheten, og spurte om noen kjente til drosja. Det var en sjåfør der som hadde lunch, og vi avtalte med han om tur opp til Coraen.
Coraen ligger høyt oppe i fjellene over havna, og etter mange svinger var vi oppe.
Vi hadde lest om en gammel steinløve i guiden vår, og denne hadde vi lyst til å se.
Vi gikk inn gjennom byporten, og inn på de mange trange gater og smug oppover i byen.
Vi fant snart noen små veivisere som pekte ut veien mot The Leion.
Løva er hugget ut i stein lenge før kristi fødsel, og er den eldste steinskulptur i området.
Det var mange geiter å se i liene inn mot løva. Disse hadde bundet sammen beina med korte tau slik at de ikke skulle rømme. De kunne bevege seg, men ikke særlig mye.
Vi ville nå ha oss litt mat og gikk tilbake til sentrum igjen. Det var ikke så mange resturanger å finne her oppe, og det begynnte å bli seint, så vi bestemte oss for å komme oss ned til havna igjen. Det var ingen Taksi å finne, så vi fant ut at vi skulle ta beina fatt.
Det begynnte å bli mørkt, så vi var spente på om vi skulle klare å finne en snarvei rett over alle svingene i fjellsiden. Vi var heldige og fant en krøttersti som vi tok sjansen på å følge. Ferdrik ble plassert på nakken og nedover bar det. Med ett skriker Rigmor til, hun har satt fast tærne i en sprekk under en stein i veien. Det gjør vondt, men hun klarer å gå vidre. Rundt neste sving går vi nesten på en ku i mørket. Vi så den ikke før vi var 2-3 meter unna, og vi skvetter til. Endelig er vi nede på hovedveien igjen. Det er helt mørkt nå, og ikke noen gatelys. Det er en øde strekinng på ca 2-3 kilometer ned til havna, og vi håper at vi kan komme oss ned uten å bli påkjørt. Det går bra og nå skal det bli godt med mat. Finner en hyggelig resturang som vi tilbringer resten av kvelden på.
Etter at det har blitt stille i båten, sitter jeg og filosoferer over hvor og hvordan vi skal seile neste år. Jeg føler at jeg ikke klarer å få ut maks av båten ved bruk av seil. Den virker litt terg. Det kan vel være at den er veldig grodd under, men føler at jeg trenger mer trening for å få fart på båten under seil. Det er ikke lett når det enten blåser storm, eller er helt stille. Det blir mye gange for motor. Det blir spennende om vi får med oss noen neste år, vi håper det er noen som har lyst og mulighet da det er lettere med mer mannskap når vi skal fortøye og lignende. Dessuten er det utrolig hyggelig å ha med gode venner om bord. I morgen settes kursen mot Egina, en avstand på 40-45 n.mil. det var her Britt og Øystein mønstret på da de ankom Hellas. Vi håper nå at det skal være flere ledige plasser i havna, så vi kan ligge her ett par dager mens vi er i Athen.
Ligger litt våken denne kvelden og tenker i gjennom saker og ting.
19/10
Etter å ha kjørt motor hele dagen kommer vi til Egina kl 14.30 på ettermiddagen.
Det har ikke vært ett vindpust på hele turen så det har vært godt å ha motoren til å hjelpe seg med fremdriften.
Vi var spente da vi svingte inn i havna, og i dag var det veldig god plass. Vi ser en forlatt båt som ligger og dunker bakenden inn i betongbrygga, ankret har løsnet. Noen har prøvd å legge mellom noen fendere, men det hjelper ikke mye. Vi får håpe eierene kommer snart så de får startet opp og lagt ut ankret på nytt.
Etter en kveldstur i byen, koser vi oss med suppe i båten.
Vi har fått tak i fergebiletter til Athen i morgen tidlig, og legger oss tidlig for å orke å stå opp tidsnok.
20/10
I dag står vi tidlig opp, da vi skal med ferga som går klokken 07 45.
Det er masse folk med, så det er nok mange som skal inn til Athen på jobb.
Ankommer Piraeus ca kl 09 00
Prøver å se om vi kan finne en buss som kan ta oss til Akropolis, men det er ikke lett å skjønne hvilken buss vi skal ta for å komme dit.
Vi gir opp, og kaprer en taxi. Det var lurt, han kjører oss helt opp fo 5 euro. Det er billigere enn om vi skulle ha tatt buss alle 5.
Vi skulle gjerne hatt ett kart over det store området som Akropolis er, men det er ikke lett å finne. Vi treffer tilfeldigvis på 2 norske par som spør oss om hjelp til å orientere seg.
De har 2 kart, og vi er heldige og får det ene.
Vi går og rusler rundt blant gamle steiner og ruiner hele formiddagen. Vi begynner etter hvert å bli sultene, og ser etter et sted å spise. Det er ikke lett, det finnes ikke et eneste spisested på hele området. Vi må ut og inn i mot sentrum av Athen.
Vi finner en stresset resturang nesten midt i en hovedgate. Det blir til at vi spiser og kommer oss videre så fort vi kan.
Finner noen hyggelige gågater og koser oss der utover ettermiddagen.
Kjøper iskaffe på en bar, det smaker godt i varmen.
Hele tiden er det smog i lufta, det kommer fra all trafikken i gatene.
Det bor ca 7-8 millioner mennesker i Athen, så biltetthten er stor.
Vi skal prøve å få en taxi tilbake til Piraeus, men det er ikke lett i ettermiddagstrafikken.
Det er mange om beinet, og lange køer. Tilslutt får vi kapret en, men han er dyr.
Han skal ha 25 euro for å kjøre oss ned til Piraeus. Men vi har vel ikke noe valg.
Vi ankommer ferga i god tid før avgang, og er tilbake på Egina klokken 19.00.
Vi vasker oss og skifter av oss skitten fra Athen, før vi går ut og spiser middag på en hyggelig resturang.
I kveld er det mye liv og båter på brygga. Det nærmer seg helgen og et stort antall charterbåter begynner å samle seg for levering hos charterselskapene,
21/10
I dag sover vi en stund. Vår oppgave i dag er å få fylt opp med diesel på båten, og bensin på outborden. Vi er heldig med dieselmannen, og får kontakt med han med en gang vi står opp. Nå blir både båt og kanner fylt opp. ( 140 liter )
Vi får håpe på vind i morgen når vi skal seile inn til Kalamaki.
Så vi slipper å fylle mer drivstoff.
Rigmor, Fredrik og jeg går å ser på et museum for Apollon i byen.
Simen og Simen sløver litt i båten. Vi tar litt lunch, før vi tilbringer ettermiddagen på stranda.
Det var en del møkk ogskitt både på land og i vannet, men vi fikk da avkjølt oss.
Jeg går mange kilometer fo å finne en bensinstasjon så vi kan fylle opp kanna til jolla.
Det står veiviser, men den er helt misvisende på avstanden til stasjonen.
Men etter hvert kommer jeg frem, og får fylt opp.
Da jeg kommer tilbake til båten, fyller vi opp tankene med vann. Det var en dårlig slange på rygga, så det spruter litt på nabobåtene. Det går bra, og de tar det med godt humør.
Vi får tilbud om å kjøpe ett bilde tatt av seilbåten vår idet vi kommer inn på havna. Vi slår til og får med oss ett fint minne hjem.
Kvelden avsluttes med pepperbiff på en resturang. Denne var ikke den beste biffen vi har smakt, og angret på at vi ikke tok Chicken souvlaki isteden.
22/10
Siste dag på denne ferien. Nå er det slutt på sharaffenlivet, og tilbake til stress og mas på jobben.
Fikk forresten en tekstmelding fra jobben med tilbud om ny type jobb på bokkingsentret.’
Har ikke bestemt meg vedrørende dette ennå, men vi får se og snakke litt om det når vi kommer tilbake.
Har satt opp en liste over feil som bør utbedres på båten.
WC-pumpa lekker og det lukter da på badet.
Oljelekkasje i motor. Kommer mye olje på dørken i motorrom.
Kanten på kjøleskapet har knekket. ( feste for holdefjæra.)
Ulyd i drivenhet til autopiloten.
Nedre fremmre feste for storseil har røket.
Ankerkjettting glipper på ankervinsj ved stor belastning.
Nå har Fredrik våknet, og jeg går for å kjøpe brød til frokost.
Etter den settes kursen mot Kalamaki.
Mens frokosten inntas, kommer damene som skal kreve inn havneavgift.
Da vi har ligget her i 3 dager, kommer det på den nette sum av 5-6 euro.
Det er lattelig billig. I noen havner gidder de ikke å kreve inn hvis du bare ligger for en natt.
Da vi vil spare mest mulig på diselen i dag, prøver vi å seile mest mulig.
Det er svak vind og båten går tregt pga mye groe. Men vi siger forover i 2-3 knop.
Vi har god tid, så det er bare deilig.
Kommer frem til Kalamaki på ettermiddagen, og blir anvist plass inne i en stor såte av andre båter.
Det virker som om de stuer dem sammen for sesongen. Med fendere og tau i alle retninger, ligger vi tilslutt stille. Vi må bruke landgangen vår fra bauen og over på en katamaran som ligger innenfor.
Vi fyller opp diesel fra en tankbil på brygga, så tanken blir helt full. Så sjekker vi ut og sier ifra om manglene med båten. Det er raskt og effektivt. Vi pakker det meste, duscher og går for å finne en taxi som kan kjøre ”ander Simen” til flyplassen ved midnatt..
VI avtaler med en taxi, og han vil også kjøre oss til en ekte Gersk taverna hvor vi kan ha sesongens siste seilermiddag.
Han kjører og på kryss og tvers i gatene og prater som en foss.
Etter et kvarter kommer vi frem til en liten men hyggelig resturang.
Det er sikkert et familiemedlem eller venn av taxisjåføren som driver denne.
Maten og servicen er det ingenting å si på, men prisene er litt høyere her en ute på øyene.
Fredrik sjarmerer servitrisen i senk og erter henne med ”saga på” og lignende.
Hun sier hun skal be til gud at hun kan få en slik gutt som Fredrik.
Hun sender kokken sin ut i byen for å kjøpe sjokolade som Fredrik får når vi reiser.
Hun ringer og bestiller en taxi til oss, og snart er vi tilbake for den siste natta i Windrose
for i år.
Simen Følger andre Simen bort til drosja, og snart sover vi.
23/10
Fredrik har bursdag og får en presang på morgenen.
Vi spiser en enkel frokost, pakker resten og tar taxi ut til flyplassen.
Handler litt på taxfri før flyet letter med kurs for København.
Syntes det er litt pes med disse mellomlandingene, men det går da greit.
Lander på Kastrup og etter en runde inne på flyplassen går vi igjen ombord på det samme
flyet som vi hadde fra Athen. Etter ca en times flytur lander vi på Gardermoen, hvor vi
Blir møtt av mamma og pappa og Kay som har kjørt opp bilen vår.
Mamma og pappa kom for å ta i mot oss og gratulere Fredrik med dagen.
Vi kjører Kay til Oppaker og de får en kort breefing av hendelsene på turen.
Nå setter vi kursen til Sandefjord og ferien er absolutt slutt.
.
Oddbjørn.