Hellas 2005
SEILTUR I HELLAS 2005
I år skulle vi prøve å fly ned til Hellas med Sterling, da de hadde åpnet en ny billigrute fra
Gardermoen til Athen.
Aberet er at vi må reise fra Gardermoen, men da Simen ikke skulle være med denne gangen, kjørte han oss opp.
Flyet gikk klokken 07. 25 og vi reiste ca kl 03.00 fra Sandefjord.
Da det ikke var noen trafikk på denne tiden av døgnet, kom vi altfor tidlig frem, men det er bedre å ha god tid enn for dårlig, og kanskje komme for seint.
Det var ikke noe mat inkludert i flybiletten, så det måtte kjøpes utenom.
Det var mange passasjerer, og det tok lang tid før vi fikk servering. Fredrik ble litt utålmodig.
Resten av flyturen gikk greit, men det var en del bråk fra halvfulle ”gamle” damer både bak oss og på siden, så det var ikke lett å få sove.
Vi landet i Athen ca klokken 11. 15 lokal tid.
Tok en taxi til Kalamaki havn. Vi kjente oss igjen fra i fjor, så nå var det ikke noe problemer med å finne frem.
Vi gikk for å sjekke inn, og betale forsikring og seilingstilatelse.
Da alt var i orden, og vi skulle flytte inn i båten, viste det seg at vaskehjelpen ikke var ferdig med å vaske ut ennå. Vi fikk beskjed om å vente en times tid.
Og tro det eller ei, etter en time var båten ferdig vasket og den så veldig bra ut.
Etter å ha gjennomgått sjekklista, kunne vi flytte inn og pakke ut all bagasjen vår.
Vi ville vente med å bunkre til Kay og Heidi kom.
Vi begynte nå å bli sultne igjen, og ville gå en tur for å se om vi kunne finne noe å spise i nærheten. Vi gikk opp til Shellstasjonen oppe ved hovedveien, og tro det eller ei, her hadde de supergode baguetter.
Vi fant oss en plass på en stor båthenger og spiste opp baguettene. Nå ventet vi Kay og Heidi ned hvert øyeblikk, og vi fikk ikke en gang tenkt på det før telefonen ringte.
Det var Kay i taxien. De var rett borti gata. Da vi hadde lagt på, kom en kar bort til oss og snakket til oss på norsk. Det var Sveinung, han hadde hørt vi snakket norsk, og kom bort for å utveksle erfaringer. Det viste seg at han også hadde båt på management hos Kiriacoulis, og dette var første gang han brukte båten selv.
Han hadde kjøpt seg en Dufor 38.5. en kjempefin båt. Vi snakket litt løst og fast, men så dukket Wolden opp, og vi måtte ta imot dem. Samtidig ble vi prayet av en kar som absolutt ville kjøre oss til supermarkedet, så vi fikk handlet før kvelden og helgen.
Vi bar bagasjen til Kay og Heidi ombord, før vi alle ble stuet inn i en liten varebil og kjørt til foretningen. Vi handlet en god del, da vi var usikre på når neste mulighet til å handle ble. Alle varene ble så kjørt ut helt til båten. Vi fikk stuet allt bort, og Kay og Heidi fikk pakket ut bagasjen sin før vi igjen gikk i land. Nå skulle vi finne et sted hvor vi kunne spise middag. Vi ruslet sydover fra kaia, og satte kursen over den veldig trafikkerte hovedveien. Den første resturangen vi fant, var den Italienske pizzaresturangen vi spiste på i fjor, Det ble pizza her i år også. Det smakte utmerket, men nå måtte vi komme oss tilbake til båten med 2 trette gutter. Vi la oss tidlig alle sammen, da det hadde vært en slitsom og lang dag.
Før jeg hoppet i seng, tok jeg og Kay tur bort for å se om vi kunne finne båten til Sveinung. Den fant vi rett uten for kontordøra til Kiriacoulis, men det var ingen om bord nå. Vi får se om vi finner han igjen i morgen. Vi tok da en snartur utpå pir 1 og sjekket alle de store og fine båtene som lå der.
12/6
Vi våknet til strålende sol og fint vær. Lengtet etter å komme oss ut fra havna.
Etter en god frokost og oppfylling av vann, gikk jeg for å snakke med Sveinung.
Vi utvekslet mailadresser og bestemte oss for å holde kontakten gjennom mail.
Det kan være greit å ha kontakt med folk som har kjøpt båten på management slik som oss.
Vi kastet loss ca klokken 12.00.
Det var fin seilvind, så det tok ikke lang tid før seilene kom opp. Hadde litt bidevind, og måtte krysse litt sydover. Kursen ble lagt sydover langs fastlandet, med kursen lagt mot Ormos Anavissou. Dette er en fin bukt ganske langt syd på fastlandet innenfor øya Arsidha. Denne bukta blir også brukt som fast plass for en del båter som ligger her i moring.
Vi sjøsette jolla, og tok en tur i land. Det ligger et kapell på en høyde rett over bukta, og da det var folksomt der måtte vi finne ut hva som foregikk.
Vi var litt for sent ute, men fikk se at det var ett bryllup. Fikk med oss fotoseansen etter vielsen. Da vi vandret langs stranda, så vi en bil som sto med hele ene siden uti vannet, og en hel haug med folk som sto å prøvde å få den opp. Den hadde kjørt for langt ut på stranda, og glidd ned i vannet. Bilen var ikke til å rikke, så her måtte det nok taubil eller en traktor til for å få den opp. Jeg hadde tenkt å foreslå å rulle den rundt sidelengs, som vi gjorde med rallybilene, men det hadde vel blitt for brutalt. Vi så bilen stå i vannet helt til det ble mørkt så jeg vet ikke hvordan den kom seg opp.
På stranda var det også en del sigøynere som grillet. Vi ble sultne, og tok jolla tilbake til båten hvor vi avsluttet kvelden med pølser og spagetti.
13/6
Det første jeg så etter når jeg sto opp var om bilen på stranda fortsatt sto på samme plassen. Til min store overaskelse var den borte, så de måtte ha fått slept den opp i løpet av natta.
I dag er målet Korissia på Kea. Dette er en liten by vi også besøkte i fjor.
Vi kom oss avgåre litt før kl. 11.00. Måtte kjøre motor en times tid før vinden kom og vi kunne rulle ut seilene. Fikk igjen vinden rett i mot, men da vi hadde god tid, krysset vi oss frem i en herlig seilas. Vindstyrken var på 3-4 Baufort. De fleste båtene vi så gikk for motor, og kom frem litt før oss, men vi har da seilbåt.
Kom inn i havn ca klokken 17.30. Da var vi sultne, og hadde lyst på en god middag.
Vi gikk inn i byen og fant en slakter som skar ut fine kotletter til oss. Disse tilbredde vi i steikepanna, før de ble ettersteikt i steikeovnen. Dette smakte fortreffelig.
Vi tok så en kveldstur før kaffekos i båten. Det var en musikktilstellning borte i gata, og Kay gikk en tur for å sjekke ut hva det var. Han fant ut at det var en type folkedans de drev med.
14/6
Denne morgenen våknet vi tidlig, da det var mye bråk og støy ute. Det viste seg at det hadde kommet inn et lasteskip men pukk og grus i løpet av natta, og nå pågikk lossingen av skipet for fullt. Det gikk en 5-6 store lastebiler i skytteltrafikk mellom skipet og en eller annen plass inne på øya. Det var en stor kran med skuffe på om bord på skipet som tømte det. Det holdt på i ett sett hele dagen, så det var mye masse om bord.
I dag hadde vi bestemt oss for å se på løven oppe i Choraen på Kea. Det er en løve som er hugget ut av en stor steinblokk oppe i fjellet. Denne er over 6 meter lang og hugget ut lenge før Kristi fødsel. Det skal være den eldste steinskulptur i hele middelhavsregionen.
Vi sjekket om det gikk noen buss opp til Choraen, men det gjorde det ikke. Det var heller ikke noen taxi å se. Vi bestemte oss for å prøve å gå de 6 km. opp til byen, og la trøstig i vei. Etter en stund får vi se en taxi som kommer på veien. Vi stopper denne, og han lover å komme tilbake å kjøre oss opp så snart han har vært nede i havna og tømt bilen for passasjerer.
Etter en liten stund er han tilbake, og vi sender 4 stk av oss med denne bilen. Får beskjed om at det snart kommer en bil til for å frakte opp resten av oss.
Snart er alle oppe, og vi legger i vei innover mot løven, det begynner med en vandring gjennon trange smug og bratte stier inne i byen, før vi etter hvert kommer ut i mer åpent tereng.
Det var vel 2-3 km å gå ut til løva, men stien er fin, så det er greit å gå.
Ser en del dyr som gutta setter pris på langs veien. Blant annet en ugle som satt og sov oppe i et tre.
Etter beskuelse av løva, går vi tilbake til byen hvor vi kjøper oss rundstykker til lunch.
Mens vi sitter å spiser kommer taxien igjen, og sier at hvis vi skal ned i nærmeste fremtid, må han kjøre nå, da han har fått en annen tur. Vi må pakke sammen lunchen i full fart og komme oss inn i taxien. Det kostet 6 euro med taxi fra Coraen og ned til Korissia.
Nå ville damene bade litt så de tok med seg barna på stranda, mens Kay og jeg gikk en tur for å utforske havna på Vourkari. Her var det mer småbåthavn, og det lå en masse båter her. Blant annet en charterbåt med besettning fra Sverige. Vi talte melom 8 og 9 personer om bord i en 36 fot båt, så her måtte det være trangt. Store var de også.
Da vi kom tilbake til stranda måtte vi prøve badevannet vi også, det var litt kaldt for skipperen, men når han hadde hæla, var det ikke så ille. ( ca 20 grader.)
Etter en god dusch i båten ble det resturangbesøk i kveld med chikken zouvlaki.
Dette smaker bestandig godt med godt tilbehør og drikke til.
Etter middagen var det tid for å bunkre litt i supermarkedet. Vi hadde planer om å seile videre til Andros i morgen tidlig, og trengte litt matvarer, Da vi kom ut fra supern, igjen fikk vi øye på en megastor slup-rigget seilbåt. Den lå til ankers på andre siden mot Lvadhi. Håper den ligger der når vi seiler ut i morgen tidlig, for da skal vi ta den nærmere i øyesyn. Nå skal vi prøve å få fyllt vann før vi legger oss, Har funnet en vannkran nede i en kum på kaikanten, og her kommer det vann, det gjelder bare å få en kobbling til slangen som passer på krana. Etter litt mekking, får vi det till og fyller opp begge vanntankene.
15/6
Våknet til en dag med mye vind, og fant ut at vi skulle utsette avreisen en dag for å avvente været.
Kay, Julian, Ferdrik og jeg tok oss en morgentur før frokost. Vi ville bort å se på megayahten som hadde kommet inn kvelden før. Vi måtte da gå rundt hele bukta, og det ble en god tur for gutta. Båten lå der den, og vi fikk notert oss navnet for å sjekke på internett hva dette var for noe.Båten het Mirabella V. ( fant senere ut at båten var 249 fot lang, ( 71 m.) og hadde en mast på 300 fot. ( 100 m.) så det var store dimensjoner. Vidre fant vi ut at den kunne leies for 200000 dollar i uka.)
Etter å ha beundret båten en stund, begynte vi å bli sultne og gikk bort på havna i Vourkari for å finne noe å spise til frokost. Det ble gode baguetter med pålegg.
Vi begynnte så på tilbakeveien, men det gikk sakte, da gutta var trette i beina.
Etter en stund kom en moped kjørende og stoppet rett ved oss, det var en fisker fra nabobåten vår som kom med beskjed om at ankret vårt hadde løsnet, og damene hadde store problemer om bord. Jeg la på sprang men med min dårlige kondis, tok det sin tid.
Det var langt rundt bukta, og jeg stresset meg opp og ble sliten, var også spent hva jeg ville få se når jeg kom bort.
Men jentene hadde gjort en kjempejobb, og klart å holde båten unna brygga ved å prøve
Å stramme opp ankret og legge i mellom fendere. De hadde riktig også startet opp motoren for å få mer strøm frem til ankervinsjen,men visste ikke at man må øke litt på turtallet på motoren for å få full effekt. Men det gikk heldigvis bra, og det var ikke blitt en enste ripe i båten takket være damenes snarrådighet.
De hadde vist fått mange tips fra forbipasserende gamle sjømenn på brygga, men noe praktisk arbeid fikk de ikke hjelp til.
Jentene hadde også prøvd å sette et spring, men dette hadde feil vinkel og ga liten effekt.
Vi fikk nå ut et langt spring, og snart hadde vi rettet båten fint opp.
Årsaken til at ankret løsnet var den sterke vinden som kom forenfor tvers på babord side.
Vi hadde hele natta hatt denne vinden, men da hadde vi ligget i ly bak en stor ferge.
Denne reiste da ut etter vi hadde gått på tur, og da fikk vi vindpresset på for full styrke, og ankret dregget.
Vi bestemte oss nå for å gå over til havna i Vourkari
Der det var en mye mer gunstig vindretning.
Utpå ettermiddagen gikk Rigmor, Fredrik og jeg tilbake til Korissia for å få tak i kjøttdeig til kveldens middag. Kay hadde oppdaget en kjøttkvern hos en slakter og det fristet med kjøttdeig og spagetti. Slakteren fant ett fint stykke med oksekjøtt som han reinskjerte helt og puttet det opp i kverna. Ferskere kjøttdeig kunne vi ikke få.
Da vi kom tilbake til båten ble vi møtt av en god lukt, det var Heidi og Kay som hadde bakt vannbakels. Det var spennende å prøve dette i båtens komfyr, men det gikk veldig fint, og smaken var fortreffelig. ( vannbakkels er forresten en av mine absolutt favoritter blant kaker.)
Det ble også turens første klesvask og båtvask her mens vi ventet på bedre føre.
Koset oss i båten på kvelden.
16/6
I dag var det litt mindre vind, men det blåste fortsatt fra nord-øst, Etter et skipsråd bestemte vi oss for å sette kursen syd-østover mot Kithnos i stedet for Andros, da det ville blitt en huskete tur i motvind.
Det var fortsatt litt ruskete sjø utpå, men den roet seg etter hvert som vi kom sydover på Kea. Hadde en kjempefin seilas sydover.
Etter at vi hadde rundet sydenden på Kea og fikk fri vind fra nord – øst, blåste det opp sterk vind igjen, sjøen gikk også høy og det ble et par slitsomme timer før vi fikk lagt oss i havn i Loutra på Kithnos. Fant en ledig plass på innsiden av moloen og var heldig å fikk ankerfeste med en gang. ( Her var det mange som hade problemer med feste når vi var her i fjor.)
Nå fristet det med et bad i varme kilder. Og ettermiddagen ble tilbrakt i 52 graders varmt vann. Dette gjorde godt for støle gamle kropper, selv om det tok litt tid før vi fikk duppet hele kroppen nedi det varme vannet.
På kvelden ble det god middag ute på resturangen som lå helt nede i vannkanten på sandstranda.
17/6
I dag ville vi leie mopeder og bese oss rundt på øya. Kay og jeg gikk føre bort for å leie 2 stykker så Heidi kunne prøvekjøre litt før hun bestemte seg for om hun ville kjøre en alene..Hun hadde ikke kjørt før, men etter litt trenig, gikk det fint.
Da vi kom bort til utleiesjappa igjen, viste det seg at damene ikke fikk leie mopeder.
På Heidi sitt førerkort sto det ikke at hun kunne kjøre moped /motorsykkel, og Rigmor hadde ikke med seg sitt førerkort. Her var de veldig strenge på dette, da de akkurat hadde hatt en dødsulykke med en turist som hadde leid moped og ikke hadde gyldig kjørebevis.
De hadde holt på å miste løyva for utleie pga dette, og måtte derfor være veldig nøye med at reglene ble fulgt, da politiet var blitt veldig oppmerksomme på at reglene ble fulgt.
Det vi da gjorde var å ta med oss Julian og Fredrik og reiste og fylte bensin på de tomme tankene. Det var en 6 – 7 km til nærmeste bensinstasjon, så det var en bit. Vi avtalte så med jentene at de skulle gå å møte oss og at vi hentet dem senere.
På veien tilbake til damene, merker vi at veien er fryktelig glatt. Jeg ser først at Kay, som kjører først, får sleng på sykklen på asfalten. To svinger senere ligger Fredrik og jeg rett ut og sklir bortover. Det gikk heldigvis ganske bra, bare en del skrubbsår på meg, men Fredrik kom fra ulykken med bare skrekken. Det var veldig glatt akkurat i den svingen, og feste for dekkene bare forsvant. Jeg kom ned til damene som en blodig kjøttkake, men det var heldigvis bare skrubbskader.
Nå ble det kjørt kippvendinger opp til øyas Chora, en kjempetrivelig by. Her ble det innkjøpt lunch og denne ble spist i en koselig park.
Etter lunchen ville Heidi og Julian ned til båten for en middagshvil, da han begynnte å bli trett og sliten. Vi ventet på Kay oppe i Choraen, og ruslet en tur rundt i byen. Her var det mange trivlige trange gater, men veldig stille, da det var siestatid.
Da Kay kom igjen, satte vi kursen mot en fin badestrand på vestsiden av øya, rett i nerheten av Merikha. Her var det en kjempestrand hvor vi koset oss lenge utover ettermiddagen.
Ettrer noen timers strand og badeliv, var det igjen på tide å starte opp scooterene og bese oss mer. Vårt mål nå var en gammel hule oppi en fjellandsby. Dette var en hule lokalbefolkningen hadde gjemt seg for sjørøvere før i tiden.
Landsbyen het Dhiopidha og var ikke helt enkel å finne, da det var litt dårlig med skilting, men etter hvert fant vi en vei som gikk bratt oppover i fjellet.
Etter en stund kom vi frem til byen, men hvor var hula? På kartet vi hadde så det ut som om den skulle ligge litt før vi kom inn i byen, men vi kunne ikke finne noe som lignet på en hule.
Rigmor gikk inn i et supermarked for å spørre, og fikk beskjed om at den skulle ligge nesten inne i sentrum av byen. Vi parkerte scooterene, og gikk igjen gjennom noen trange smug. Vi fulgte noen skilt som vi ikke skjønte hva det sto på, men håpet det kunne være veien til hula. Det stemte, og vi ble møtt av en mann som det nesten virket som ventet oss. Det er mulig han hadde fått beskjed fra foretningen at det var folk på vei.
Han satte på lyset i hula, og merkelig nok kostet det ikke noe å gå ned. Det var lange trapper ned i fjellet og vi gikk noen hundre meter innover og nedover i fjellet.
Det lignet litt på dryppesteinsgrotter, men det virket også som om det var drevet gruedrift her. Det var virkelig vært besøket og vi syntes alle det hadde vært en artig opplevelse.
På veien tilbake til scooterene, ble vi flere ganger stoppet av gamle koner som ville ha oss inn på kirkekaffe. Vi avslo da vi måtte prøve å komme oss tilbake til båten før det ble for sent.
Nede i byen så vi et stort sigønerfølge. De vanket rundt en lastebil full med sengetøy, som vi hadde sett flere ganger rundt på øya. Vi hadde observert at de lå oppe i sengklærne mens de kjørte rundt og prøvde å selge klærne. Nå hadde de også med seg et rullende hønsehus som var kombinert med campingvogn. Det så ut til at de delte husvær med hønene. Dette så ikke vidre hygenisk ut, så vi holdt god avstand.
På vårt gode kart fra reiseguiden skulle det nå gå en vei rett over fra Dhiopidha til Choraen. Vi kjørte, lette og spurte oss frem, men vi fant ingen vei. Til slutt ga vi opp og måtte ta den lange veien hjem. Vi så en vei fra Dhiopidha som gikk i riktig retning, men kunne ikke finne ut hvor den startet.
Vi hadde sett mange plakater i vinduene rundt på øya om at det kommende helg skulle være Rally Kithnos. Vi spurte noen i foretningene hva dette var, men de viste ikke noe om det. Da vi forlot Dhiopidha, og satte kursen ned mot fergebyen Merikha, møtte vi mange gamle løpsbiler. Det var et vetranrally det skulle være. Vi hadde ikke anledning til å se på dette løpet hvis vi skulle holde timeplanen vår sånn noenlunde. Det var jo VM-rally i hellas samtidig som vi var her nede også, men dette lå litt langt unna vår reiserute.
Da vi kom ned til Merikha, var det fullt kaos, det hadde kommet inn en eller flere ferger som ble tømt, og disse måtte være stappfulle. Det var folk og biler overallt. Politiet sto og dirigerte trafikken, og vi var redde for at de skulle stoppe oss, da vi var tre stykker på en scooter. De kikket litt på oss, men lot ooss heldigvis passere.
Etter en god kjøretur kom vi frem til Loutra like før det mørknet. Vi leverte scootrene og gik bort i båten til Heidi. Da kom vi på at vi hadde glemt den ene sekken under setet på scooteren. Det var å traske tilbake og heldigvis fant vi sekken med en gang.
Kay måtte ta en ekstratur med Julian, da han syntes det var veldig stas å sitte på med scooteren.
Det hadde vært stor aktivitet på havna gjennom dagen og mange hadde hatt problemer med å legge til. Heidi hadde sett på mange situasjoner i smug, da hun hadde lagt Julian.
Men nå hadde nesten alle fått plass. Det var kommet mange store båter på helgetur fra Athen, og havna var stapp full. Noen hadde ankret opp i en bukt like ved. Dette var helst litt større båter som ikke fikk plass i havna.
Etter en god middag på samme resturang som forrige dagen, satte vi oss i cokpiten og koste oss. Da klokka er mellom 10 og 11, kommer det en stor 50 fots seilbåt inn. Det er en haug med mannfolk om bord, som har hatt en lang dag på havet. De er slitene og prøver å finne seg en plass inne i havna. Det er plass hvis seilerene vil hjelpe til, men noen var veldig redd for båtene sine, og ville ikke slippe dem inn i mellom. Dette var dårlig gjort, da det hadde gått helt fint. De seilte ut igjen og la seg på utsiden av moloen.
Her gynget det kraftig, og var uholdbart å ligge. Skipperen, som for øvrig var Gresk, hoppet i land og fikk kontakt med noen folk i en båt som lå veldig på skrå. Etter litt om og men fikk de laget til en plass og kom seg på innsiden.
Det er kjedelig at folk ikke kan være litt mer behjelpelig. Neste gang er det kanskje de selv som trenger en plass.
18/6
I dag skulel vi sette kursen mot Syros, og sto opp klokken 06.00.
Vi hadde perfekt seilvind i 1 ½ time i en fin soloppgang.
Morgenene med soloppgang er den fineste tiden å være på havet.
Etter hvert lanet vinden i, men det var en del sjø. Vi måtte starte motor for å komme oss frem. På grunn av den rufsete sjøen fikk vi litt tendenser til sjøsyke om bord.
De hadde ligget og sovet da vi kastet loss og kom seg ikke fort nok opp i friskluft da båten begynte å rulle. Vi så en annen båt med samme kurs som oss, han gikk litt lenger mot nord, og gikk faktisk raskere en oss.
Da vi kom inn til havna på Syros, i byen Finikas, så vi at den andre båten var en Tysker som hadde ligget på samme brygge som oss på Loutra. De hadde hatt en kjempeseilas og var fornøyd med turen.
Vi fikk en fin plass på utsiden av moloen, og det var sikkert ok for inne i havna var det veldig trangt. Det var en liten base for Morings charterbåter her, + en del lokale, og alle lå på innsiden av moloen. Med den vindretningen som rådde, var det helt greit å ligge på utsiden. Før vi fikk lagt til bygga fikk vi beskjed om å vente litt da en Amrikansk cabincruiser skulle fortøye først. Han hadde feil på styringa, så han sleit med å komme inn. Fikk tilslutt hjelp av en gummibåt med kraftig motor, som skjøv han inn.
Ettermiddagen ble tilbrakt på bystranda. En helt ok strand med mye småfisk i mange farger. Tok med dykkerrutstyret og snorklet litt her. Det var mange fine fisker å se.
Prøvde forgjeves å få tak i piratflagg til Fredrik. Det viste seg å være vanskelig å oppdrive i hele Hellas.
Jonatan kjøpte seg dykkerutstyr, og storkoste sg i vannet med dette.
Etter strandturen ble det handlet inn til middag, og på menyen i dag sto det skinkesnitsel og kokte poteter. Dette smakte veldig godt.
19/6
Denne søndag hadde Fredrik, Rigmor og jeg lyst til å ta oss en tur til hovedstaden på øya som het Ermoupolis. Dette er også hovedstaden i hele Kykladene, og er en ganske så stor by.
Vi tok bussen inn til byen og hadde litt sightseeing en stund på formiddagen.
Så blant annet på rådhuset i byen. Det var en staselig bygning med mye utsmykkninger, spesielt innendørs.
Vi blir fort slitene av å traske runt i all trafikken, så vi gikk ned på havna og tok en god lunch, før vi satte oss på bussen tilbake til Finikas.
Bussen kjørte nå en annen og lenger vei, så vi fikk se en god del av sør og østsiden av øya i en godt ac-kjølt buss.
Nå fristet det ned mer badeliv, så det ble en ny tur på badestranda.
Julian fyller 3 år i morgen, så det ble bestemt at feiringen av dagen hans skulle foregå på havnas Yaht klubb-resturang, da vi neste dag hadde planer om en uthavn på noen småøyer i nærheten av Mykonos.
Det ble en hyggelig kveld med presanger og god mat.
Kay og jeg tok en biff med en utrolig sterk peppersaus. Det er ikke ofte jeg ikke orker å spise opp middagsmaten min, men her ble det litt saus igjen.
Vi trengte en del matvarer ettersom vi skulle ligge i uthavn neste natt, og prøvde å finne et åpent supermarked. Dette var ikke lett på en søndag kveld, så vi måtte vente med handlingen til neste morgen.
Da vi kom ned til båten etter mørkets frembrudd viste det seg at vi hade vedig lite strøm igjen om bord.
Vi fant da frem begge el-kablene våre, og rakk da akkurat bort til en koblingsboks som virket. Vi fikk da ladet litt i løpet av natta.
20/6
Klokken 07.15 sto jeg opp for å ta inn strømkablen. Jeg håpet å være ferdig før havnevakta kom, da jeg ikke hadde betalt noe for strømmen. Det gikk akkurat.
Jeg hadde fått kontakten ut av boksen, og sto og kveilet opp kablen da vakta kom kjørende inn på havna.
Nå skulle det handles. Kay og jeg gikk bort til supermarkedet og fyllte opp flere handlekurver med mat. Da vi hadde betalt, fikk vi tilbud om å bli kjørt tilbake til båten med varene. Dette var fin service, da vi hadde tungt lass. Vi var også innom bakeren og fikk ferskt brød.
Vi kastet loss etter en solid frokost ca klokken 10.00.
I dag var det fin seilevind og vi koste oss på turen over mot øya Rinia litt øst for Mykonos.
Vi kappseilte litt med en gjeng med polske karer i en Oscianis 39. vi seilte omtrent like fort, men plutselig stanser de nesten opp, og vi skjønner hvorfor da vi får se en flokk med delfiner leker seg rundt båten deres.
Noen kommer svømmende mot os også og hopper foran bauen mens vi seiler i 5 – 6 knops fart. De er veldig lekne og holder på i 10 – 15 minutter før de forsvinner vidre ut i havet.
Etter delfinshovet lanet vinden, og vi måtte bruke motor den siste timen inn til havna.
I dag ble det ferdigsmurt lunch, da vi hadde smurt ferdig niste før vi forlot havna i Finikas. Dette for å slippe å stå nede å lage mat hvis det skulle bli dårlig vær.
Det var en nydelig øy vi kom frem til, men på den fineste plassen lå det en stor motoryaht. Vi ankret opp litt bortenfor, og satte i land barna og damene på en fin strand, mens vi håpet på at yahten skulle dra. Kay tok en rekognoseringsrunde med jolla, og da han var på vei tilbake lettet yahten anker. Vi tok opp vårt anker og seilte inn i en veldig fin bukt. Vannet her var helt turkis, og det var godt ankerfeste. Vi la et tau i land akter så vi ikke skulle svive så mye frem og tilbake, da vinden hadde tatt seg opp igjen, utover ettermiddagen. Vi hentet damene og barna med jolla, og de var henrykt over det fine vannet. Jeg og Rigmor fikk nå litt fri og tok en oppdagelsestur / badetur på land, mens Kay og Heidi passet barn og laget en god middag. Etter middag byttet vi roller, da tok Kay og Heidi jolla inn, mens vi tok oppvasken og var litt barnevakt. Da jolla kom tilbake, var det bare fremmedfolk om bord. Det viste seg at De hadde tatt med seg frisørsaker på land og klippet seg. Heidi hadde klippet seg en god del.
På kvelden koset vi oss med snaks og god drikke i båten. Vi hadde mange koselige kvelder og samtaler i båten på kveldene. Noen ganger ble jeg så trett at jeg sovnet fra allt sammen mens jeg la Fredrik, men for det meste fikk jeg det med meg. Det er veldig trivelig å sitte ute i cokpiten å kose seg og prate sammen under en varm stjernehimmel.
Det blir en spesiell stemning når mørket legger seg og stjernene titter frem.
Stille og godt blir det også når de minste har sovnet.
21/6
Rigmor og jeg lister oss ut av luka i forpiggen og hopper i vannet til et herlig morgenbad.
Vanntemperaturen har steget ett par grader de siste dagene, så det er levlig å bade selv for skipperen.
Nå har vi tenkt å ta en badedag på denne fine stranda. Det er en del dis i dag og ikke så trykkende varmt, men fint alikevel. Vi tar med oss badehånklær og leker i jolla og setter kursen inn mot land. Rigmor er sprek og svømmer inn.
Etter en stund på stranda, tar Kay og jeg os en fottur opp i heia over havna. Det ligger en gammel hytte vi vil se nærmere på. Den er ubebodd, men det ser ikke ut som det er lenge siden det har vært folk her. Det ligger en svart vannslange her også og vi åpner spent krana. Jo da her var det vann. Men hvr kommer dette vannet ifra her på denne tørre øya?
Vi følger slangen oppover i lia, og får snart se en grønn oase med gress og busker. Her ligger det en kilde som sender friskt vann opp i en brønn. Det er også murt opp noen kar i nærheten som antageligvis er blitt brukt til klesvask.
Da vi kommer ned på stranda igjen, har Fredrik funnet en stor konkylie som han stolt viser frem. Han hadde blitt litt sjalu på Julian her tidligere i uken da han hadde fått en konkylie av en fisker, men nå var dette glemt, da han hadde sin egen.
Vi reiste nå tilbake til båten, dvs. de sprekeste ( Rigmor, Heidi og Jonatan ) svømte bort. Etter en god lunch tok vi fortøyning og lettet anker og satte kursen mot Mykonos.
Hadde en fin seilas på slør i 7 – 8 knop sydover langs Rinia, før vi rundet sydenden og fikk bidevind og tilslutt kraftig motvind opp mot Mykonos. Vi gikk for motor det siste stykket opp til havna nord for Mykonos by.
Det var veldig fullt i havna, og vi la oss utenpå 2 andre båter.
Det blir veldig fullt i havnene når det blåser mye, slik som det har gjort hele den siste uken.
Etter at vi hadde fortøyd og satt bra fast, gikk vi en tur til nærmeste taverna og tok en god dessert, før vi måtte hjem å legge barna. ( og skipperen.)
22/6
Etter frokost måtte vi vente litt med å gå i land, da båten innenfor oss, en Ocean Star 51, skulle gå. alle båtene foran oss skulle også gå, og plutselig hadde vi plass helt inne ved brygga. Der lå vi trygt og godt longside, og slapp å ta hensyn til noen.
Vi tok nå en buss inn til byen ( Mykonos by.), og tilbrakte dagen her med sightseeing og kos. Det var en virkelig trivelig by med mange trange gater. Disse var laget som en labyrint for å få ubudene gjester til å gå seg vill inne i alle de trange smugene. Vi klarte oss heldigvis bra, og fant frem. En av byens originaler travet rundt i gatene og ble fotografert i fra alle kanter og hold. Det var en stor pelikan som vagget rundt. Han gikk inn i forretninger og ut gjennom bakdøra, så dette var han vant med. Og hvor han gikk, hadde han en hale av turister bak seg. Fuglen måtte være minst like høy som Fredrik, så han ruvet godt i terenget.
Lunchen inntok vi på en resturang med omelett og pizza. Det smakte godt etter mange timers traving i gatene.
Vi tok bussen tilbake til båten ved 17 tiden, og så at vi hadde fått besøk av en svensk båt på utsiden av oss. Dette var også en Ocean Star 51. Det er mye av disse båtene som går i charter, og jeg har sjekket litt på nettet og funnet ut at det er båter som er bygget i Hellas. De går gjerne som charterbåter med innleid skipper.
Hele besetningen på båten på utsiden av oss var svenske ungdommer. Det måtte være en 8 – 10 stykker. Så vi regnet med litt bråk utover natta. Men her tok vi feil. De oppførte seg eksemplarisk og viste hensyn.
Vi avtalte at vi skulle gå klokken 8 neste morgen med den svenske innleide skipperen, og de lovet å være våkne. De hadde avtale om en dykkertur neste morgen, og måtte opp så det var ikke noe problem.
Det som skipperen savnet var å få se noen av alle de fine nudiststrendene som skal være på Mykonos. Dette fikk vi ikke tid til, så det får bli et annet år. Vi har nok for lett for å gape over for mange øyer når vi planlegger en tur, men en vil jo gjerne se litt forskjellig også når man bare har en 3 – 4 uker til rådighet. Må nok bli flinkere til å ta det mer med ro.
Samtidig så ligger det i bakhodet at vi må være tilbake i Athen til den og den dato.
Gleder meg virkelig til å kunne seile her et ½ år som vi planlegger i 2009, når leiekontrakten på båten er ferdig. Da kan vi stresse ned, og ikke behøve å tenke på å måtte seile til neste havn om det blåser mye en dag. Eller om vi finner en plass vi liker oss veldig godt kan vi bli der en god stund. Det skal bli deilig.
23/6
vi våkner klokken 07.00 Svenskene i båten på utsiden våkner også til liv og etter litt tenking og planlegging vrir de ut båten ved hjelp av ett spring. Det var den eneste måten å få vridd båten ut på, da det blåste en sterk vind rett inn mot brygga. Det var ikke sjans til skyve båten ut sidelengs. Vi gjør det på samme måte, fester et sping i bauen gir gass forover og fullt ror så vrir akterenden ppå båten seg fint utover. Så er det bare å slå bakk og rygge ut. En kan manøvrere seg ut av veldig trange havneplasser på denne måten.
Vi setter nå kursen sydover mot Naxos. Det er fin bør med vinden inn på babord låring.
Det går unna i den friske vinden, men igjen er vi litt plaget av sjøsyke om bord da bølgene gjør at båten ruller en del.
Vi ankommer havna i Naxos by ca midt på dagen, og fortøyer ved siden av en båt med 2 karer fra Irland om bord. Disse hadde vi sett på Mykonos tidligere samme morgen, så vi hadde seilt samme rute. Det var 2 veldig hyggelige karer som vi snakket en del med.
De skulle leie bil og bese seg på øya et par dager før de siden skulle seile rundt øya, og besøke en del strender.
Vi finner nå frem badetøyet og går bort til bystranda som vi var på i fjor. Vilken forandring, i fjor høst var vi nesten alene på hele den lange stranda, nå er det helt fullt av badende mennesker. Dette er virkelig badeliv. Det er en nydelig strand, og nå er den rensket opp for tang og søppel som det var en del av i fjor. Dette blir den fineste badedagen så langt på turen, og ungene koser seg og bader hele tiden.
Det blir bygget fine sandslott med felles innsats. Noen begynner mens andre fortsetter når første team har gått lei. Det blir noen fine byggverk i sanda etter hvert.
På kvelden er Rigmor og jeg barnepike på Julian så Heidi, Kay og Jonatan får tatt seg en tur på byen. Dette er siste kvelden de er med oss, på denne turen, så vi får håpe de får kost seg litt for seg selv. Prøver forgjeves å få fyllt vann hele ettermiddagen og kvelden, men ingen vannmann kommer. Vi må vente til i morgen tidlig. Vi sliter litt med å få fyllt opp vanntankene våre enkelte steder. En annen seiler i havna er stresset og må ha vann med en gang, da han sier han skal gå tidlig neste morgen. Kay har funnet en kran som er åpen ( glemt å låse?) og han låner slangen vår og får fyllt opp tankene sine.
24/6
Jeg våkner litt tidligere enn de andre, og går bort til byen for å handle brød til frokost.
Det første bakeriet jeg kommer til er ennå ikke åpent, så jeg må gå inn i noen bakgater for å få tak i ferskt brød.
Etter frokost tar vi en liten runde for å se etter litt suvernier før vi kaster loss og setter kursen mot Paros.
Vi betaler havnesjefen for kaiplassen, og får beskjed om at det er uvær i vente utpå kvelden. Det går bra for oss, da vi bare skal over til Paros, men vi må vel passe på å fortøye godt.
I dag får vi en drømmeseilas på flatt vann, og alle er fornøyd når vi ankommer havna i Paroikia på Paros.
Men så skjer det igjen, som har skjedd så mange ganger før når vi kommer inn i en havn og skal legge til, det blåser opp og det skikkelig. Vi får ikke noen plass på innsiden av moloen her heller, så det må bli på utsiden. Her ligger det 4 -5 båter fra før. Vi legger oss i mellom 2 båter, og får hjelp av folk på land til å trekke båten inn til brygga i den sterke vinden. De på den svenske båten driver å fyller drivstoff så de kan ikke hjelpe så godt til.
Etter enn stund ligger vi rolig og fint fortøyd og ankeret sitter bra.
Snakker litt med en nordmann på brygga som var på ferie her. Han var interessert i managementavtale på seilbåt og spurte om våre erfaringer med det.
Snakket også litt med den svenske Bavaria 38 som lå ved siden av oss. De skulle bare bunkre og så reise ut og ankre på reden. Det kom til å bli urolig her hvis vinden fortsatte. Vi tenkte på å gjøre det samme også, men det hadde vært greit å ligge ved kaia til vi hadde byttet mannskap.
Svenskene reiste og heldigvis var Kay på vakt. Vi hadde nemlig ankret over svenskenes anker og nå festet ankrene seg sammen og de dro også opp vårt anker. Vi hadde slengt ut ankret vårt langt unna den svenske båten, men de hadde drevet av da de skulle fortøye og lå skikkelig skjevt i forhold til ankret sitt. Dette var umulig å vite for oss, så vi ankret da over ders anker, og laget skikkelig kanabalik. Vi måtte da bare løsne fortøyningene, og komme oss ut. Vi hadde lagt ut et spring for å avlaste ankret mot vindpresset, og dette måtte vi legge igjen på brygga. Nå gadd ikke vi å plundre mer, så vi reiste også ut og ankret opp ute på reden.
Kay og Heidi hadde pakket det meste og det var bare å få jolla på vannet og på med påhengeren. Det var en god bit å kjøre inn med jolla, og det var en del sjø så vi måtte kjøre sakte for ikke å bli våte av bølgespruten. Etter hvert kom alle trygt i land og vi tok en avskjedsmiddag før Kay, Heidi, Jonatan og Julian måtte ta farvel for denne gangen og hoppe på ferga til Anti-Paros. Det hadde vært en meget hyggelig tur sammen med dem og vi har kost oss i deres selskap. Vi ser frem til å møte dem igjen i Norge og mimre over turen.
Nå var det ikke mange timer før ferga med nytt mannskap skulle ankomme Paros. Vi tok jolla ut til båten igjen, og gikk i gang med klesvask. Det minket på de reine klærne, så det trengtes en vask nå.
Skulle ha gjort dette før, men igjen hadde vi hatt problemer med å få vann. Fikk heldigvis fyllt opp tankene før vi forlot Naxos på morgenen.
Jeg tok etterhvert jolla inn til byen igjen for å møte det nye mannskapet.
De skulle komme med en ferge ca 21.45. det viser seg at det kommer tre ferger nesten på en gang, og alle er fulle av folk som skal til Paros. Det blir litt kaos, og ikke lett å finne rømsjingene. Det viser seg at de er med siste ferge som ankommer og etter litt telefoni får vi øye på hverandre. Det blir et stykke å gå med tung bagasje, men vi tar tiden til hjelp, og det går greit. Må kjøre 2 turer med jolla før alle er på plass i Windrose. De er ganske så slitne etter en lang dag. Vi tok et enkelt måltid før vi krøp til køys. Vinden hadde lanet i utover ettermiddagen og det var helt stille når vi hentet Heggedals. Men en liten stund etterpå begynte det å blåse opp skikkelig. Havnevakta hadde nok rett. Men han viste ikke hvor lenge dette kom til å vare, så det er spennende å se på været når vi våkner i morgen tidlig.
25/6
I dag hade vi planlagt å seile over til Sifnos, men det blåste fortsatt mye.
Vi ville avvente for å se om vinden ville avta utover dagen.
Tok da jolla inn til byen og hadde en hyggelig formiddag her.
På ettermiddagen ble det litt bading og strandliv. Sara og Christoffer hadde kjøpt seg svømmeføtter og disse måtte prøves.
Det var en fin sandstrand rundt nesten hele den store bukta vi hadde ankret opp i,
så det var ikke noe problem å finne seg en badeplass.
Vi laget oss en deilig middag i båten, da vi hadde tatt lunchen ute på en resturang før på dagen.
Vi håpet at viden ville løye i løpet av natten så vi kunne seile neste morgen, og vi
øynet et håp da det lanet litt i utpå kveldingn. Men det varte ikke lenge før vinden blåste opp med full styrke igjen.
26/6
I dag har Rigmor og jeg bryllupsdag. Vi er blitt lovet barnepike i kveld så vi skal få oss en tur ut på byen alene.
Etter frokost tok vi jolla inn til byen igjen og leiet oss scootere. Denne gangen var det ikke noe spørsmål om førerkort, så vi fikk leie 5 scootere. Vi kjører rundt og beser oss på Paros. Først er det en liten koselig fjellandsby som får besøk. Her var det grekerne selv som hadde sine feriehus, og det var ikke mange utenlandske turister.
Kursen ble så lagt til østkysten og en trivelig badeby. Her ble det bading og lunch, før vi kjørte helt opp til nordenden av øya. Vi hadde fordelt 8 stykker på 5 scootere, Fredrik satt på med meg, Rigmor og Christoffer kjørte alene, Britt hadde med seg Sara, og Øystein og Sondre delte på en. Det ble litt av en rekke av saktegående scootere.
Christoffer koset seg, og det var bra at han fikk leie en egen scooter.
På ettermiddagen kjørte vi sydover øya igjen og besøkte blant annet sommerfugeldalen.
Det var en fin park med en del fine sommerfugler. Her ble det en rast med is og kaffe.
Mens vi kjørte tilbake til båten hadde vi en fantasstisk utsikt over mot Anti-Paros.
Etter å ha levert scooterene tok Heggedals med seg Fredrik for å spise middag, mens vi ordnet oss og gikk inn til byen. Vi tok en fin runde på de smale gatene og så oss litt rundt etter et fint sted å spise. Det var ikke lett å finne noe som tilfredsstilte våre krav, så vi gikk igjen utover mot havnestrøket, og fant en fin plass. Her koset vi oss med god mat og drikke og en lekker dessert med is og melon. Dette smakte riktig godt, og vi ble sittende lenge å kose oss. Tok en liten tur inn i byen igjen, før vi ringte opp vår båttaxi, ( Øystein) og ble hentet på stranda. Vi hadde hatt en kjempekoselig kveld i sammen.
27/6
Øystein og jeg står opp klokken 06.00 i dag og hiver anker. Vinden har nå løyet en del og vi må komme oss av gårde. Setter storseil inne i havna hvor det ikke er så mye sjø, og legger kursen vestover mot Serifos. Vi får en frisk vind utover og må snart reve for ikke å få for mye seil oppe. Vi seiler mange ganger opp i 8 – 9 knop. Etter revinga blir det bedre og båten går som toget gjennom den grove sjøen. Vi valgte Serifos istedenfor Sifnos pga den sterke vinden. Vi ville da fått litt liten tid til seilasen opp til Athen.
Sondre, Fredrik og Rigmor kjenner snev av sjøsyke på grunn av den urolige sjøen, og at de var for lenge under dekk etter at vi hadde begynt å seile. De skulle nok ha stått opp og kommet ut sammen med oss på morgenen. Fredrik frisknet fort til når han kom ut og fikk litt luft. Sondre og Rigmor var uggne helt til vi kom inn i havna på Serifos.
Vind og bølger øker på etter hvert som vi nærmer oss Serifos, og vi velger å reve storseilet ennå litt.
Da vi går inn i fjorden til byen Livadhi på Serifos får vi en kraftig motvind. Det er bare så hvidt vi kommer oss fremover mot den sterke vinden. Dette kommer vel av fallvinder fra de høye fjellene rundt fjorden, men i motsettning til fallvinder vi har vært borti tidligere, var det nå en konstant vindstyrke. Jeg tipper den i allafall lå opp i mot 20-22 m/sekund.
Tidligere har vinden død ut etter noen minutter, men her holdt den seg konstant med full styrke hele tiden.
Det var som vanlig fullt ved brygga, så eneste mulighet var å ankre opp ute på reden.
Ville ankret klare å holde båten i den sterke vinden?
Vi måtte forsøke, det lå jo en del båter her allerede. Første forsøk gikk ikke. Vi dregget omgående. På andre forsøk gikk vi etter anbefalinger fra nabobåten, nesten helt inn på stranda, og fant en plass med fin sandbunn. Her droppet vi ankret på 3 meters dyp og la ut all kjetting vi hadde. Og vi så att ankret festet seg med en gang, men vi torde ikke stole helt på det i den sterke vinden så det ble til å sitte ankervakt. Vind og bølger røsket og rev i båten men fast satt vi. Får bare håpe at vindretningen ikke snur, for da blåser vi rett på land.
Detgår hvitt med høye bølger rundt båten ennå vi bare ligger 100 meter ifra stranda der sjøen starter. Og når bølgene treffer moloen 300 meter borte, ser det ut som om de allerede har vokst seg meterhøye.
Den handholte vindmåleren min viste 14 m/s. men den er nødt til å vise altfor lite.
Skal få sjekket den når jeg kommer hjem.
Manskapet har lyst til å prøve å komme en tur i land, og vi prøver å få sjøsatt jolla i le for viden. Det går på et vis, og de kommer seg inn til stranda hvor det blir bading og en tur i byen. Skipperen tør ikke å forlate skuta så han blir igjen om bord.
Vi tror dette blir en urolig natt, men vi sovner heldigvis godt og etter diverse kontroller gjennom natten, ligger vi fortsatt på samme plass da vi står opp dagen etter.
28/2
Det er fortsatt samme kraftigte vind i dag, og vi blir liggende i ro en dag til.
Vurderer muligens å gå utpå ettermiddagen, hvis det løyer litt.
Det ble litt stillere en periode i går ettermiddag rundt klokken 18.00, så vi får se det an.
Etter frokost tar alle, utenom skipperen seg en tur i land for å gå den bratte veien opp til Choraen på øya. Det er en fin men tung tur som blir belønnet med en kjempefin utsikt fra toppen. Fredrik og Sondre er kjempeflinke og går alle de siste 600 trappetrinnene opp.
Skipperen koser seg om bord, og får tatt den sterkt trengte barberingen.
Etter å ha kommet ned til båten igjen blir det bading og strandliv. Strandliv og strandliv forresten, det er ikke bare bare å få til i sandstorm. Det virvler opp sand som havner oppe i luncen vår, og etter en stund gir vi opp og går om bord i båten igjen. Øystein og Christoffer har dykket ned og sjekkket ankret vårt, det ligger godt begravet nede i sanda.
Vi koser oss ombord med lesing, spill og pc. Samt hyggelige samtaler.
I kveld blir det pizzakveld og Øystein og Christoffer prøver å komme seg inn til byen med jolla. Helt lett er det ikke, og noe våte blir de i sjøspruten, men pizza skaffer de og vi koser oss i cokpiten til langt på kvelden. Og for en under holdning på andres bekostning vi fikk. Det kom inn en masse med båter som prøvde å ankre, men fikk ikke ankret til å sitte. Vi kunne sitte relativt trygt å se på mens de slet med festet.
Spesielt var det 2 båter som hadde store vansker. Den første var en 40 fot Jeanneau med en mann og 2 damer om bord. De kom inn i bukta ved 18.30 tiden og det første han måtte gjøre var å feste ankert til kjettingen, dette mens den ene dama sto ved roret og kjørte slalom mellom de oppankrede båtene i bukta. De måtte kjøre rundt ellers ville de snart blåse på land. Den andre dama om bord, satt bare stille i cokpiten med sin long-drinks og gjorde ingenting. De hadde så en 2 -3 ankerforsøk, men fikk ikke feste. Det begynte nå å
bli fullt hvis en ville ha ankerfeste helt inne på stranda. Etter en stund trodde de at ankret satt, men den gang ei. De var i full drift igjen. Strøk rett forbi oss, og mot en finne som lå litt bak oss. Ankret til franskmannen festet seg da i ankret til finnen, og dro med seg dette opp. Da var det 2 båter i drift på vei mot en 3, en østeriker. De kom seg så vidt forbi han uten at han løsnet, og etter litt knoting, fikk de løsnet ankerkjettingene fra hverandre.
Finnen kom opp på siden av oss igjen og kastet ankret i. det satt seg heldigvis fast igjen for en tid i allefall. Når vi senere på kvelden satt ute og koset oss i mørket forsvant han plutselig igjen de merket ikke noe om bord før det hadde gått flere minutter, og vi fikk heller ikke varslet dem, da vinden bråket så mye at de ikke hørte hvis vi prøvde å rope til dem. Etter en stund så vi heldigvis reaksjon og de kom seg på plass etter hvert og lå da i ro resten av natta.
Men så over til den uheldige franskmannen igjen, han holdt tappert på med sine ankringsforsøk, men fikk ikke feste. Det var nesten som han i filmen ”SOS” som ikke fikk startet motoren. Klokken ble 20.30, og ennå seilte han rundt og forsøkte å få ankret til å sitte. Tilslutt ble det så mørkt at det var vanskelig å se båten, men det så ut som han endelig hadde fått feste og kunne holde damene sine med selskap.
Båt nummer 2 var en helt ny Bavaria 46 med Svensk besetning. De kom også opp og ankret ved siden av oss. Vi prøvde å hilse på dem, men de virkert litt overlegene.
Jolla hadde de tatt ut tidligere, antagelig for å sjekke etter ledig plass ved brygga.
Eter at de hadde ankret ved siden av oss, vinket de stolt til jolla som kom bort til båten.
De var ikke før kommet frem før Bavarian var i full drift. De gjorde mange forsøk, men fikk ikke feste og var ofte å se i full drift over bukta. Tilslutt ble det mørkt, og båten ble borte for oss. Neste morgen fant vi den igjen inne på brygga, da hadde den lagt seg i forkant av noen båter der inne og fikk endelig ligget stille.
Det var mange artige situasjoner, og det er ikke bra å more seg på annens bekostning, en annen gang kan det være vi som sliter, men god underholdning var det.
Vi må vel av gårde i morgen om vi vil eller ei, så vi får sove på hvordan vi skal gjøre det.
29/2
Vi våkner til samme sterke vinden, og etter litt vurdering bestemmer Britt og Rigmor seg for å ta med seg Sondre, Sara og Fredrik og ta ferga opp til byen Merikha på Kithnos. Vi går for å kjøpe fergebiletter, og det viser seg at ferga ikke går før klokken 18 på ettermiddagen. De får en lang dag på Serifos.
Da vi kommer tilbake til Windrose har Øystein bivånet nok et lite uhell pga vinden.
Det var jolla til den Finske nabobåten som ble tatt av en vindrosse og slengt rundt og opp ned. I det samme løsnet den fra fortøyningen og forsvant utover med vinden. Jolla lå opp ned med motoren i vannet. Heldigvis var det noen på en annen båt som fikk se dette, og hoppet i jolla si og satte etter. Etter en stund fikk de tak i havaristen, og kunne slepe den tilbake til moderskipet. De fikk rettet den opp og tok av motoren. Om den startet igjen skal være usakt.
Damene pakket litt bagasje for dagen og vi satte dem i land. De ville rusle litt rundt i den lille byen og ta en dag på stranda hvis vinden løyet.
Vi gjorde oss klare til å seile ut i stormen, og stuet allt så godt vi kunne. Fant frem redningsvester og seler.
Så var det å hive ankret og sette kursen ut på det opprørte havet. Vi tok en svipptur innom brygga for å se om vi så damene, men de var forsvunnet. Hilste på en stor norsk motorseiler som lå for anker lenger ut i bukta en det vi hadde ligget. Dette var en kjempefin trebåt på minst 50 – 60 fot.
Ut fjorden hadde vi medvind og motoren gikk bare på tomgang. Alikevel seilte vi for bar mast i 6,5 knop. Det er ikke værst uten seil.
Etter runding av sydspissen fikk vi vinden rett i bauen. Vi gikk for motor det første stykket, da det ikke hadde nyttet å krysse seg frem mot den grove sjøen.
Vi kjørte motor i 1,5 – 2 tmer før vi hadde slitt oss forbi det østligste kappet på Serifos.
Det er en avstand på 4-5 n. mil så vi hadde da en gjennomsnittfart de første 2 timene på 2,5 knop. Det gikk med andre ord ikke fort.
Men nå kunne vi falle av og sette seil. Vi satte en liten flik av genoa og storseil og seilte på full høyde opp mot Kithnos. Nå gikk det unna i 7,5 – 8 knop på kryss.
Båten gikk som toget veldg stødig og fint, og vi koset oss i den sterke vinden
Christoffer hadde ligget nede og sovet en stund, men det var nok ikke så lurt, da han fikk føling med sjøsyken.
Utover ettermiddagen løyet vinden litt og vi kunne sette mer duk. Det ble mye trimming og forsking på seil på denne turen vi seilte båten allt hva den kunne gå for og fikk prøvd den skikkelig. Øystein sto til rors hele dagen og ble etter hvert en dreven rormann.
Vi seilte hele dagen og seilte helt inn til havna i Merikha. Da var jeg så utslitt i arma etter all seilhånteringen om dagen at jeg nesten ikke orket å rulle inn seilene.
Havnekapteinen sto på brygga og anviste oss plass bak en stor seilskute. Her lå det en båt med mannskap fra Østerike. De hadde kommet fra Andros og hadde hatt en kjempeseilas i medvind. Det hadde blåst mye der oppe også.
Vi snakket mye med Østerikern, og vi trengte nå sårt å få fyllt opp vanntankene.
De hadde funnet kran, men denne var låst. Vi regnet med at det ville komme en vannmann etter hvert. Vi laget oss nå en god middag og slappet av litt etter dagens herlige seilas. Men vi hadde ikke tid til lange hvilen, for båten trengte sårt en oppshining.
Vi fant en vannkran som ikke var låst og fikk her hentet vann i en bøtte til oppvask og gulvvask. Akkurat da vi var ferdige med shiningen, kom Østerikerne trekkende med vannslangen. De hadde funnet vannmannen. Han holt til i forretningen rett ved havna.
Etter litt skjøting av slanger fikk vi fyllt opp begge båtene med vann.
Vi klarte også å sprute ned en lokal kar med vann da skjøten på slangene gikk fra hverandre, han ble veldig sur og bar seg fælt. Jeg tok da og holdt i begge slangene så de ikke skulle gli fra hverandere igjen, han slo seg da etterhvet til ro. Litt vann må man vel tåle når man sitter på brygga og fisker mellom seilbåtene og temperaturen er +30 grader.
Mens vi fyllte vann, snakket jeg mye med den Østerikiske skipperen. Han hadde seilt i gresk farvann i 20 sesonger med leid båt. Nå var det den siste. Han ville gjøre noe annet.
Det var nok en 6 – 7 mannfolk på 55 + ombord.
Han anbefalte oss å seile på innsiden av Evia. Her var det mange vakre havner, og man slapp den tunge sjøen selv om det blåser opp litt. De hadde seilt denne ruta nå og seilt på utsiden av øya ned igjen, da fikk de medvind, og var ikke så avhengig av vindstyrken.
Vi var akkurat ferdige da ferga fra Serifos svingte rundt i havna og bakket inn til kai.
Det kunne ikke ha passet bedre.
Damene hadde hatt en kjempefin dag. De hadde tilbrakt store deler av dagen på stranda, da vinden etter hvert hadde løyet. De hadde kost seg , badet og laget sandslott.
Sandslottet ble for øvrig oversvømt av en kjempebølge fra en hurtigferge som snudde inne i bukta. Den skyllet også over Sondre som ble borte i bølgen, men han syntes dette bare var moro. Britt trodde det kom sen sunami, men det var det heldigvis ikke.
De spiste så middag på en resturang før de gikk om bord i ferga og satte kursen til Kithnos.De var glade for at de hadde valgt den løsningen, da de hørte om våre opplevelser.
Nå hadde vi fullt med vann, så det ble en etterlengtet dusch for alle mann, før vi gikk ut på byen for å bese oss og kose oss med en dessert.
Da vi utpå kvelden kom tilbake til båten, var det fullt liv. På den østeriske båten, var det en som hadde med seg trekkspill og de spillte og sang Østerikiske viser til langt på natt.
Dette var fin underholdning da de var meget dyktige.
På seilskuta var det mange passasjerer som danset etter trekkspillmusikken. Vi ble sittende lenge i cokpiten og nyte livet denne kvelden.
30/6
Etter å ha spist frokost gjør vi oss klar til å forlate den siste øya for denne ferien, og sette kursen mot fastlandet.
Akkurat i det vi skal gå kommer en fra havnepolitiet ned til oss, og spør når vi kom inn.
Vi hadde nemlig ikke sjekket inn på Kithnos. Jeg sa som sant var, at vi hadde ankommet i går kveld, og da var det greit, vi trengte ikke å gjøre noe.
Vi får en svak vind når vi kommer ut fra havna, og da vi har god tid prøver vi å sette seil.
Vi seiler en liten stund, men det varer ikke lenge før vinden dør helt ut, og vi må starte opp jerngenoaen igjen.
Vi får en nydelig dag på sjøen og det er godt og varmt både i lufta og vannet.
Gradestokken viste 25 grader i vannet nå.
Etter en god badestopp kom vi omsider opp til Sounion.
Dette er det sydligste kappet på fastlands Hellas hvis en ikke regner med
Pelopones.
På toppen av kappet står ruinene av et gammelt Poseidon-tempel.
Dette er bygget ca år 444 før Kristus, så det er et gammelt byggverk. Det kan sees fra langt hold når man kommer sydfra sjøveien.
Nede under templet er det en fin ankerbukt. Her er det populært å ankre opp, så det ligger mange båter her når vi kommer inn, men det er en stor bukt, så det er ikke vanskelig å finne plass.
Det var 2 tavernaer inne på land, så vi bestemmer oss for å ta middagen ute i kveld,
Vi sjekker førstst den ene, men dene virket ikke så veldig hyggelig.
Går da over til naboresturangen, og her var det mye bedre.
I og med at vi er på fastlandet, er det også en del bil og bussturister her.
De er vel kommet for å se på tempelruinene.
Det er ganske så fullt på restuangen, men vi finner et ledig bord og får snart servering.
Vi spiser oss som vanlig gode og mette og Fredrik og Sondre sjarmerer betjeningen med å snakke til dem på Engelsk med innblanding av gerske ord og fraser de har lært seg.
Fredrik får både kyss og klem fra en av servitrisene.
Etter middagen går vi opp til ruinene. Det begynner å skumre, og klokken nærmer seg 21.00. da vi kommer opp viser det seg at området stenger klokken 21.00 så vi kommer ikke inn, men tar en del bilder gjennom nettinggjerdet.
Det er flere som er sent ute, balndt annet et eldre par som har kjørt bil nede fra Athen.
De krangler og lager ett forferdelig leven forde de ikke får komme inn, det hele blir lattelig.
Vi setter da kursen mot jollebrygga, og Christoffer kommer og henter oss med jolla.
Det er nå blitt helt mørkt, og Sara og Sondre tar ett nattbad.
Vi hadde tenkt å kose oss med vin og nøtter i cokpiten i kveld. Jeg skulle bare legge Fredrik først. Som vanlig sovnet jeg som en stein, og våknet ikke før tidlig neste morgen.
Det ble ikke mye kos på skipperen denne kvelden.
1/7
I dag må vi seile opp til Kalamaki og hjemmehavna, da vi må levere båten i morgen tidlig. Etter morgenbad og frokost tar Britt og Rigmor seg en ny tur opp til tempelruinene. Nå kommer de inn og får beundret det gamle byggverket. Det er merkelig at de har klart å lage og få løftet opp de 20 meter høye stensøylene.
Vi kommer oss av gårde ca 11.30 og tar et etterlengtet badestopp underveis.
Vi lager oss en varm lunch, og koser oss på veien opp mot Kalamaki, som vi ankommer ved 17.00 tiden på ettermiddagen.
Vi fyllte opp dieseltanken, og fant ut at vi hadde brukt 85 liter diesel på hele turen.
Dette var ikke verst på 3 uker, så vi har nok fått seilt mye mer i år, enn tidligere.
Vi har seilt omtrent 300 n. mil på hele turen.
Etter utklarering av båten, hvor jeg påpekte noen småfeil som burde rettes opp, pakket vi det meste av bagasjen vår.
Vi ville nå spise en avslutningsmiddag,og etter råd fra Sveinung, gikk vi nordover fra havna hvor det skulle ligge en koselig resturang. Resturangen fant vi, og denne lå helt nede i vannkanten. Vi satt og spiste middag med en vakker solnedgang utover havet.
Det ble en hyggelig aften som vi avsluttet med vin og kaffekos i cokpiten, mens vi mimret over turen med hjelp av bildene vi hadde kopiert over på pc`n.
2/7
Etter en rask duch, frokost og restpakking av bagasje var det på tide for sjøfarerne å ta farvel med Windrose for denne gangen og ta landeveien fatt til flyplassen.
Heggedals skulle være over på et hotell i Athen til dagen etter, da flyet deres ikke gikk før neste dag.
Vårt fly derimot gikk klokken 13.30 så det var bare å komme seg utover.
Vi måtte vente litt med å sjekke inn, men når det var gjort, gikk vi å spiste en lunch.
Vi ringte også Simen som skulle hente oss på Gardemoen, for å avtale tidspunkt.
Vi handlet litt på taxfrien før vi skulle gå om bord i flyet, og begynte så å lete etter gaten vår. Vi gikk og gikk, vår gate hadde nummer 38, og vi fant gate 28, så var det stopp.
Hvor var resten? Vi spurte en betjent, og fikk da beskjed om at den lå i andre enden av flyplassen. Vi måtte ut av sikkerhetssona igjen og det var visst ikke bare bare, men til slutt fikk jeg forklart problemet, og fikk slippe ut. Det begynte nå å nærme seg avgang og vi ble litt stresset. Måtte gå flere km for å komme til riktig gate. Det var heldigvis rulleveier det meste av tiden,men jeg tror vi gikk under hele nettet av rullebaner, og lengst unna selve flyplassen. Vi klarte å komme frem med god margin, og fikk til og med brukt opp de siste euroene på litt gresk musikk på en taxfri-shop.
Flyet landet kl 16 15 på Gardemoen, og Simen og simen sto og ventet på oss.
Dessverre var vi tilbake i Norge igjen, og et helt år til vi kommer tilbake til båten.
Oddbjørn Moen.