Moen Sailing

SEILTUR I HELLAS 2006

I år skulle vi prøve å finne en så billig reise til Hellas som mulig.

Ettersom båten skulle ligge på Korfu, var det ikke like enkelt å finne billige billetter direkte fra Norge når vi skulle være borte i 3 uker. Vi bestemte oss derfor å ta omveien om England fra Torp. Dette medførte at vi måtte kjøre fra Stansted flyplass nord for London til Getwick flyplass sør for London. En avstand på ca 120 km. Vi tok da en leiebil fra Avis, noe som viste seg senere ble ganske så dyrt, og la i vei. Heldigvis hadde vi ganske god tid fra vi landet på Stansted, til flyet skulle gå fra Getwick, da flyet fra Sandefjord var over 2 timer forsinket.

Det var masse kø på motorveien i London, så turen tok sin tid, men etter hvert kom vi frem og fikk levert leiebilen. Vi sjekket inn på flyplassen og tok en middag før vi satte oss på flyet til Korfu. Dette gikk om natta, så vi prøvde å sove litt om bord.

Vi ankom Korfu flyplass ca klokken 0500 på lørdag morgen 11/6 og var ganske så trette og slitne etter en lang tur.

Vi bestemte oss for å slappe litt av på flyplassen før vi tok en Taksi ut til havna i Guovia. Vi fikk tak i noen baguetter og hadde en enkel frokost før vi satte kursen mot båten.

Da vi kom frem, var båten klar og vi kunne flytte rett inn. Da vi hadde kommet på plass ringte vi til mamma og pappa, som skulle være med å seile den første uka.. de hadde kommet kvelden før, og hadde tatt inn på et hotell i nærheten. Simen og Andre Simen, gikk for å møte dem og hjelpe til med å bære bagasjen.

DA de var på plass var det tid for å bunkre. Rigmor, Begge Simene, og Fredrik gikk til butikken og handlet inn det nødvendigste. Dette ble da kjørt til båten av butikkens bil, så vi skulle slippe å bære alle de tunge varene.

Vi tok en rask lunsj før vi skulle sette av gårde. Båten ble gjort sjøklar, og landgang ble tatt inn og surret om bord. Vi skulle akkurat til å slippe fortøyningstauet, da tordenværet braket løs over oss. Dette var uventet. Vi fikk nok vente litt med å dra. Uværet varte og rakk, og da klokka ble nærmere 6 og uværet fortsatt ikke hadde gitt seg, bestemte vi oss for å utsette avgangen til i morgen tidlig.

Middag ble da spist på en hyggelig restaurant på havneområdet. Etterpå ble det tidlig kveld.

11/10.

Vi våknet til en strålende sol og en vindstille morgen. Etter en god frokost kastet vi loss ca klokken 10,00 og satte kursen mot byen Lakka på øya Paxoi. Da det er lite vind går vi for motor langs hele Korfus østside før vinden endelig kommer når vi kommer fri fra øya og ut i mer åpent farvann. Det er herlig å kunne sette seilene og sløre av gårde.

Vi ankommer Lakka ca klokken 15,00 på ettermiddagen, og ankrer opp ute i den fine bukta.

Her bader og koser vi oss utover kvelden. Til kvelds er det middag i båten.

Utseilt distanse i dag er ca 33 n. mil.

12/10

I dag våkner vi opp til vind og skikkelig regnvær. Hva er dette? Vi hadde ikke regnet med slikt vær når vi er på ferie i Hellas. Har bare lyst til å sove videre, men vindretningen har snudd i løpet av natta, så det er fryktelig urolig her vi ligger. Vi bestemmer oss for å flytte båten for å finne litt mer ly for sjøen som slår rett inn i bukta. Det er veldig fullt og vanskelig å finne en ledig plass som er godt beskyttet, men etter en stund er det noen båter som reiser, og vi kan overta plassen deres. Nå ble det mer behagelig om bord, og det smakte godt med frokost.

Etter frokost koser vi oss inne i båten med spill og lesing. Ved 14- 15 tiden letter det litt og det slutter å regne. Vi tar da jolla inn til byen og utforsker denne. På kvelden bestemmer vi oss for å spise middag på en lokal restaurant

å vi koser oss god gresk mat. Det største problemet her var alle villkattene som løp rundt beina våre, å tigget etter mat.

Under middagen hadde det begynt å blåse opp og vi begynner å fryse. Dette var ikke det Hellas vi var vant til, må måtte sitte ute med jakker og mye klær på, men vi får håpe det er forbigående.

Vi ble ikke sittende ute så lenge, da det begynte å bli en del bølger ute i bukta, var det like greit å komme sei om bord i Windrose før det ble helt mørkt.

Det var litt vanskelig å komme om bord i båten, da den gikk mye opp og ned i bølgene, men vi kom da oss om bord etter hvert.

Dette ble en urolig natt, men utpå morgenkvisten roet vinden seg og vi kunne slappe av.

13/6.

I dag var det igjen strålende sol og lite vind. Det forandrer seg fort her. Etter en god frokost lettet vi anker, og satte kursen inn mot brygga for å fylle opp vanntankene våre.

Vi satte nå kursen mot fastlandet og byen Parga, som vi ankom ca klokken 14,00,

etter noen fine timer på sjøen.

Det var ikke noen plass ved den dårlige brygga, så vi la ut ankret, og trakk en line i land på utsiden av den indre moloen. Her lå vi fint, men var avhengig av jolla for å komme i land.

Vi var spendte på denne byen, da vi har hørt at den skal være veldig fin.

Tok en enkel lunsj i båten, før vi tok på badeklær og gikk bort på den fine sandstranden i nærheten.

Etter dukkerten gikk vi opp til en stor gammel borg som lå på toppen over byen. Her var det fin utsikt.

Vi koste oss med en is før turen gikk tilbake til båten og bestemors rømmegrøt til middag.

Utseilt distanse i dag er ca 13 n.mil.

14/6

I dag bestemte Rigmor, Simen, Andre Simen og jeg oss for å forsøke å gå opp til et slott som lå høyt oppe i fjellet over Parga. Vi så på en veiviser at det skulle være ca 5 km å gå en vei, så dette burde vi vel klare.

Etter frokost la vi i vei. Vi bunkret vann og kjeks, da temperaturen nå hadde steget mange hakk, og var slik vi har vært vant til fra de tidligere turene.

Veien gikk mellom skoger og hager og etter en stund begynte det å gå oppover.

Det var i perioder skikkelig bratt, så det tok på støle gamle kropper.

Ved halvgått distanse kom vi opp til en landsby. Her ble det bunkret mer vann, da noen hadde feilberegnet volumet og var tomme.

Videre oppover var det nå bare en smal sti, og vi syntes det var litt artig at vi klarte å gå helt hit opp. Da det var 5-600 meter igjen ble vi skuffet, for stien vi hadde gått og som vi trodde skulle gå helt opp til slottet, viste seg å havne på en stor asfaltert vei. Her kunne jo alle som ville komme seg opp, det var nedtur. Det var veldig mange turister her oppe.

Disse hadde blitt kjørt opp med et spesielt tog som gikk nede fra byen.

Etter sightseeing i de gamle ruinen med mange lange og mørke ganger, kjøpte vi litt krydder fra en gammel gresk kone. Vi fikk også ta et bilde av henne, utenfor inngangen, men hun ville ikke gjøre dette foran salgsboden sin.

Slottet lå på en fjelltopp som var 630 n over havet, så vi hadde klatrer noen meter på morgenkvisten.

Mamma og pappa hadde brukt formiddagen sammen med Fredrik til sightseeing i Parga by.

De likte seg godt her, og syntes stedet var flott.

Etterpå ble det bading før vi inntok lunsj.

På ettermiddagen tok vi en ny byrunde så vi alle skulle få et inntrykk. Det var en veldig koselig by, som lå i åssiden nesten rett opp fra vannet. Det var masse med små butikker der som bød frem sine varer.

Vi gikk ned påbrygga i byen og hadde en god middag.

Etter litt med shopping, fikk vi lyst på en is, og gikk inn på en fin restaurant høyt oppe i åsen, med en vidunderlig utsikt utover byen. Her kunne vi sitte å kose oss utover kvelden, men det var begynt å bli mørkt, og da vi måtte bruke jolla for å komme oss om bord, var det nok best å bryte opp.

Det var helt mørkt da vi kom til båten, men det gikk greit å komme om bord.

Forbruksbatteriet var nå helt utladet, så vi måtte frem med stearinlyset. Det er et meget dårlig batteri som sitter i båten, så det tømmer seg fort for strøm. Dette er ting jeg må få utbedret hvis vi skal fortsette å bruke den.

15/6

I dag ville vi prøve å fylle vann før vi dro av gårde mot neste destinasjon. Det lå en vannslange på innsiden av moloen. Og denne kunne vi nok skjøte på så den rakk ut til båten hvis vi dro oss lenger inn. Vi måtte bare vente til denne ble ledig, da det var en annen båt som drev og fylte opp tankene sine.

Etter å ha ventet over en time, og han ennå ikke var ferdig, ga vi opp. Det måtte være et elendig dårlig trykk på vannet her. Vi satset på å få fylt vann når vi ankom Petreti, en by sør på Korfu.

Det var igjen en fin dag på sjøen og det virket nå som om været hadde stabilisert seg.

Lunsjen tok vi underveis.

Vi ankom Petreti tidlig på ettermiddagen, og fortøyningstauene våre ble tatt i mot av et par fra Shetland om var ute på langtur med sin egen båt.

Vi får fin plass ved brygga når vi ankommer såpass tidlig på dagen. Det har blitt trangt om plassen i mange havner den siste tiden. Det kommer vel av at det blir mer og mer populært å

seile i disse farvannene.

Etter at båten lå godt fortøyd, tok vi med oss badetøy og gikk bort på stranda for en dukkert.

I dag hadde vi hittil turens varmeste vann med 23,5 grader.

Vi fikk etterpå dusje på en restaurant i nærheten av havneområdet.

Ved siden av oss på brygga hadde det kommet inn et par fra Nederland som også langseilte med båten sin i Middelhavet. De hadde en datter som bodde i Fredrikstad, så han var litt kjent i Østfold.

Vi tok middagen på den restauranten vi hadde dusjet, og etter kaffe i båten, tok jeg meg en tur over for å snakke nærmere med paret fra Shetland. Jeg fortalte at vi hadde seilt dit i 2001.

De var meget hyggelige mennesker, og vi måtte for all del ta kontakt med dem hvis vi skulle seile over til Shetland igjen. Har var veldig aktiv i seilklubben der borte. Navnet var

Arcie Green. Så det hadde vært hyggelig å hilse på han igjen, men det blir vel en stund til vi kommer over til Shetland igjen, hvis vi ikke legger veien derom når vi skal ha båten hjem til Norge.

Etter litt småprat i båten tar vi kvelden.

16/6

I dag setter vi kursen mot Korfu by. Vi ankommer Korfu ca klokken 14,00 på ettermiddagen, og prøver å finne den gamle havna i byen. I følge Greek Water Pilot, skal det være noen plasser her, men når vi ankommer, er det bare en stor byggeplass, med noen få plasser for de fastboende. Vi prøver å finne en plass litt rundt i området, men blir jaget 2 ganger pga byggeaktiviteten.

Vi seiler da bort til Mandraki marina som drives av seilklubben på Korfu. Her får vi anvist en fin plass av havnesjefen, og for første gang med Windrose, legger vi oss med bauen inn og et moringstau akter.

Dette var en fin og idyllisk havn. Rett under det store gamle fortet på Korfu. For å komme ut i byen måtte vi gå inn i gjennom slottsmurene, og ut hovedporten over dype volgraver.

Vi tok nå en god lunsj ute på en restaurant i byen, før vi tok en sightseeingrunde.

Vi tok også en runde rundet på fortet før vi gikk ned i båten for å slappe av litt.

Man blir segen av å vase rundt i en by i noen timer.

Simen og Andre Simen tok seg en snorkletur, mens Mamma og pappa tok seg et siste bad før de skulle reise tilbake til Norge senere på kvelden.

Klokken 20,45 gikk vi igjen opp i byen for å ta avskjed med Mamma og pappa som nå hadde seilt rundt med oss en uke. Tida går veldig fort når man koser seg og har det bra.

De tok en taxi til flyplassen hvor de skulle forsøke å treffe Britt og Christoffer som kom fra Norge.

Resten av mannskapet på Windrose, gikk for å få seg en middag. Vi ville også prøve å finne en matvarebutikk så vi kunne bunkre litt før videre seilas, men alt var stengt. Da måtte vi vente med dette til neste morgen.

Vi fikk melding fra Britt at de hadde landet, og vi avtalte å møte dem uten for inngangen til fortet.

Etter litt småprat i båten ble det tidlig kveld da Britt og Christoffer var slitne etter den lange reisen.

17/6

våkner opp til en ny nydelig morgen. Simen og jeg tar oss en tidlig tur opp i byen for å handle inn mat til frokost. Etter bunkring og en god dusj i det fine anlegget til yahct-klubben, kaster vi loss, og setter kursen sydover igjen. Målet er igjen Paxoi, men nå tenker vi på å prøve byen Gion, lit lenger syd på øya. Det er igjen vindstille, men etter hvert kommer den en fin vind inn på styrbord bau, og vi kan heise seil, å begynne å krysse oss sydover.

Klokken 18,00 ankommer vi havna i Gion, og etter fortøyning sjekker vi inn hos havnepolitiet.

Vi gikk for å finne en koselig restaurant å spise middag på, og finner et fint sted.

Her var det god mat, og vi sitter her en stund å koser oss.

Etter hvert kommer det noen Greske folkedansere og har danseoppvisning. Fredrik ble vinket opp og måtte bli med i dansen, noe han syntes var flaut, men det gikk veldig fint.

Oddbjørn ble etter hvert med Fredrik til båten og fikk lagt han.

Rigmor og Britt gikk på shoping i de kveldsåpne butikkene.

18/6

I dag sto jeg opp ca klokken 0800, for å komme meg inn til byen og kjøpe brød til frokost.

Vi trengte også en del drikkevann, så jeg tok den 600 m lange turen til butikken 2 ganger for å få med meg alt.

Vi fylte også opp båtens tanker med vann og diesel fra biler som kjørte rundt med dette.

Så satte vi kursen mot Antipaxoi . Nå skulle vui ha en fin badedag i den fine bukta på denne øya. Vi oppdaget denne første turen vi seilte med Windrose her nede, og det fristet til et nytt besøk. Vannet her har en helt spesiell turkis farge.

Vi kastet anker og la i vei inn til stranda. Jeg liker å ha litt svingerom rundt båten, så det ble til at vi ankret opp ganske langt ut på 15 meters dyp. Vi lå fint, men det var et stykke inntil land, så jeg tok med meg Fredrik, i jolla, mens resten svømte inn.

Etter en stund skulle jeg reise ut til båten for å hente noe vi hadde glemt, Da vi satte motoren på jolla i gir, ville den ikke dra forover. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at sikkerhetssplinten til propellen hadde røket. Vi demonterte propellen, noe som gikk enkelt selv uten verktøy og begynte å lete etter noe som vi kunne bruke som splint. Etter en lang tur oppe i åsen over stranda, fant vi en eiendom med nettinggjerde rundt. I en skjøt på dette, var det mulig å få løs noen tykke tråder fra gjerdet som vi ville prøve om fungerte. Det gikk fint. Vi fikk inn to tråder ved siden av hverandre i hullet til splinten, og vi hadde fått en ny sikkerhetssplint som varte turen vår ut.

Vi utnyttet dagen og var på stranda frem til ca klokken 17,00. Da vi etter en sen lunsj i båten tok opp ankret og satte kursen ned mot øya Lefkas.

Det var en fin kveld å seile på , men etter hvert fant vi ut at vi ikke ville rekke å nå frem til kanalen inn til Lefkas før etter at den hadde stengt for kvelden. Denne ble åpnet siste ordinære gang klokken 21 på kvelden, og vi ville sikkert ikke være der før klokken var minst 23,00

Middag ble laget om bord under seilasen, og den var veldig god. Det er veldig koselig å gå ut å spise, men noen ganger er det veldig koselig å spise i båten også.

Vi satte derfor Kursen mot Prevesa i stedet, og hadde en kjempefin nattseilas inn til denne byen på fastlandet.

Vi ankom Prevesa havn ca klokken 23,30, og fikk en fin plass ved bykaia.

Etter en tur på byen, gikk vi til køys.

Vi kunne nå ikke kjenne noe til den leie kloaklukten vi kjente sist vi besøkte byen,,så nå var det riktig trivelig å komme hit.

19/6

Etter en liten rundtur i byen setter vi kursen mot Lefkas. Vi prøver å beregne åpningstiden på brua inn til kanalen, men det er ikke lett. Brua har åpning hver time, og vi seiler 5- 6 båter i kø sydover. Når vi nærmer oss skjønner vi at vi ikke klarer å nå bruåpningen, og vi slakker av og hiver ut ankret for å vente. Vi benytter ventetiden til et bad i hittil turens varmeste vann. Nå viser temperaturen + 25 grader celcius.

Vi kjører motor gjennom kanalen og kommer sist ut i åpent farvann etter de andre båtene.

Men nå kunne vi heise seil, og da skulle vi kappseile. Det ble en spennende kamp ned mot Nidri. Vi klarte å ta igjen den ene etter den andre og til slutt lå vi likt med den første båten, før vi alle skiltes og seilte i hver våre retninger. Det er artig å se at vi henger med på seilinga, selv om vi ikke har fått så mye seiltrening i det siste.

Fra Nidri fortsatte vi sydover med kurs for Kefalonia, hvor vi hadde som dagens mål, byen Fiskardo.

Etter hvert som vi kom sydover dreiet vinden, og økte i styrke. Den kom nå fra sydvest, og det var selvfølgelig rett i mot den kursen vi skulle ha. Vi måtte derfor krysse oss frem, og fikk en herlig seilas i flere timer. Med ett dør vinden helt ut, og vi må starte opp motoren. Vi merker med en gang at det ikke kommer noe kjølevann ut med eksosen, og skjønner at her er det noe feil. Etter litt feilsøking, finner vi at en defekt impreller er årsaken, så det er bare å finne frem verktøy og reservedeler. I løpet av 10 minutter i ruskete sjø, er alt i orden igjen og ved hjelp av motoren, skn vi sette kursen rett mot Fiskardo. Når vi anklommer havna, er den helt overfull. Det lå sikkert 100 båter her inne. Heldigvis er havnebassenget stort,og med bauankret ute, og to liner i land, legger vi oss i mellom to andre båter.

Ved siden av oss ligger det en fin amerikansk båt, men skipperen kjefter litt på Simen og Christoffer da vi skal binde linene fast i land. Hann var vel redd for båten sin. Det er vel heller ikke så rart da det er mange som seiler med charterbåt som ikke har helt kontroll på hva de gjør. Men vi fikk festet båten riktig godt, og det var ikke vi som flyttet oss sidelengs i den svake vinden den kvelden.

Her ligger det båter i alle størrelser fra megayacter på over 100 fot og ned til små seilbåter på 25 fot. Etter at vi ligger godt fortøyd tar vi jolla inn til land, og tar oss en bytur med en herlig middag på restaurant. Og litt sightseeing før vi tar kvelden.

20/6

Etter bunkring og en god frokost, stresser vi videre. I innløpet til havna, har det i løpet av natta ankret opp en kjempebåt. Den må være over 300 fot lang. Det er nok noen skikkelige pengefolk som er på tur.

I dag skal vi ikke seile så langt, og har som mål å komme til Poros som ligger på sydøstsiden av Kefalonia. Vi har en herrlig vind i dag og slører sydover i en liten kuling fra nord øst.

Rigmor og Britt seiler hele veien og koser seg i det fine været.

Vi merker ikke hvor sterk vinden er før vi snur bauen imot vinden for å berge seila. Det blåser skikkelig. Vi ankommer havna tidlig på ettermiddagen, og det er merkelig nok ike en eneste båt inne. Vi fortøyer på vanlig vis med hekken inn, og etter anbefalinger fra Greek Waterpilot legger vi ut mye kjetting på baugankret, da det blir veldig urolig i havna ved mye vind fra den retningen det blåser i dag.

Etter hvert friskner vinden på, og og flere båter kommer inn. En båt med et par fra Holland, legger seg ved siden av oss, og etter hvert skjønner vi at de har problemer med ankerfestet i den sterke vinden. De forteller at det er altfor kort ankerkjetting på deres anker og det da ikke får skikkelig tak. Hver gang det kommer en bølge å løfter båten, løsner ankret. Jeg lar dem fortøye seg inn i vår båt, så nå holder vårt anker 2 båter. Det blir spennende om dette kommer til å holde.

Rigmor, Britt, Simen Andre Simen, Christoffer og Fredrik går for å finne en strand der de kan leke seg i bølgene. Jeg har ikke lyst til å forlate båten under de rådende forhold og blir om bord..

Så kommer det inn en båt med en 5 -6 eldre menn. Det ser ikke ut til at de har serlig kontroll på hva de driver med. De har flaks og med veldig god hjelp fra land og på de nærliggende båter, kommer de seg inn til havn uten nevneverdige skader, men det var ikke deres skyld.

Det er ikke rart at Charterbåter blir sett på med litt uvilje av langturseilere og andre med egene båter. Det er mange som ikke har kontroll over det de driver med , spesielt hvis det blåser opp litt.

En annen som kom litt etter fant seg en plass og la ut anker. Akkurat i det han hadde lagt inn backen, og begynt å side bakover kommer det en stormbyge og båten krenger skikkelig over.

Det var bare å kjøre fremover igjen for å avvente bygen. Etter en stund prøver hanseg inn på samme plassen igjen, men kommer ikke bakover. Det viser seg at han butter i bunnen i havna, det er veldig grunt her. Han må finne seg en annen plass, og legger seg 2 båter nedenfor oss, ved siden av han som henger på ankret vårt.

Nå viser det seg at også ankret hans ikke får skikkelig feste, og han fortøyer seg i båten på oversiden. Nå holder vårt anker plutselig 3 båter. Dette hadde jeg ikke beregnet når jeg tilbød Nederlenderne å fortøye til vår båt, ville dette holde?

PÅ den siste ankomne båten var det ei lita jente mulig et år yngre en Fredrik. Hun var veldig snill og satt helt rolig, mens foreldrene forsøkte å legge til kai.

Jeg benyttet anledningen til å fylle opp vanntankene, og til å få vasket båten både på utsiden og innsiden. Det trengs å ta en sjau i blant.

Etter hvert stilnet vinden litt, mannskapet kom igjen etter en hyggelig stund på stranden.

Vi tok oss en velfortjent dusj, og gikk deretter til byen for å få oss litt middag.

Kvelden ble avsluttet med kos i cokpiten.

21/6

I dag skulle vi seile til denne turens sydligste øy, Zakyntos.

Etter en bunkringsrunde i Poros lettet vi anker og la i vei.

Vinden var nå borte og vi gikk for motor. En varme bølge var kommet inn over vårt område, og vi hadde skikkelige høye temperaturer.

Utpå ettermiddagen kommer vi inn i den store havna i Zakyntos by, og ser oss om etter en kaiplass. I følge Greek Water Pilot, skulle det ligge en seilklubb i nordenden av havna, og vi legger kursen ditover. Vi fortøyer mellom noen andre båter, og på nabobåten er det full restaurering. Det er en fin gammel treskøyte som blir pusset opp.

Tar en tur rundt i havneområdet for å finne Port-police, men lykkes ikke med det.

Simen, Andre Simen og Christoffer leide mopeder, mens Britt forsøkte å finne transport tilbake til Korfu, da hun, Christoffer og Andre Simen skulle forlate oss neste dag for å rekke flyet til Norge.

I mellomtiden kommer havnesjefen fra seilklubben og ordner alle papirer for oss. Vi slipper å lete etter port-police osv.

Etter en del forsøk p å få fergetransport tilbake til Korfu, ga de oppdette og var heldige å få flybilletter rett til flyplassen på Korfu. Det hadde vært en mulighet med ferge også, men det hadde da tatt minst 14 timer.

Vi hadde litt lyst på en badetur i det varme været, men tiden hadde gått litt ifra oss, så vi ville utsette dette til i morgen.

Vi tok oss en koselig bytur før vi hadde en god middag.

22/6

I dag leide vi 3 scootere til, og planla å besøke byen Kalamaki, syd på øya. Det var her Rigmor og Torill hadde vært når de besøkte Zakyntos på for ca 14 år siden.

Det skulle bli spennende å se om hun kjente seg igjen.

Vi fant igjen den fine stranda og Rigmor kjente seg igjen på flere plasser.

Etter en fin badestund, tok vi en fin lunsj på en strandrestaurant. Den var virkelig smakfullt innredet med et flott murerarbeid.

Etter maten fortsatte vi på vår scootertur rundt sydenden av øya. Neste stopp var den lille byen Port Keri, hvor vi tok en iskrem før vi måtte sette kursen tilbake til båten.

Dette var en koselig by, som lå innerst i en nydelig bukt helt syd-øst på Zakyntos.

Her var det flere seilbåter som lå på svai, og det var en fin ankerbukt, som vi gjerne hadde besøkt om vi hadde hatt bedre tid. Det er bestandig dette med tiden som styrer oss, og det er så kjedelig.

På tilbaketuren kjører jeg og Fredrik først. Vi merker med ett at det ikke er noen andre bak oss. Hvor var nå de blitt av? Vi stopper og venter litt, og etter 6 minutter kommer Rigmor og Christoffer. Mopeden til Andre Simen hadde sluttet å trekke forover, motoren gikk, men den dro ikke. Det var vel noe feil med gearsystemet. Nå lurte vi litt på hvordan vi skulle angripe dette. Etter litt diskusjon ble vi enige om å prøve å slepe mopeden, men dvi hadde ikke noe å slepe med. Jeg kom da på at vi hadde passert et plastband, (Bandjern i plast) like før. Jeg kjører tilbake og henter dette. Etter litt prøving, legger vi i vei. Det går veldig bra til vi er helt inne i byen, da blir det verre i den tette trafikken med mye start og stopp, det ender med at plastbandet ryker. Vi parkerer da scooteren, og kjører de siste meterne bort til utleiefirmaet.

De blir med Andre Simen bort, så han får vist dem hvor mopeden står parkert, og så er alt i orden. Britt og Christoffer har reist i forveien til båten for å pakke ut det siste før de må sette seg på flyet til Korfu. Etter en god dusj følger vi dem bort til taxien, og tar farvel.

Nå er vi alene bare vår familie igjen.

I kveld blir det igjen middag på en restaurant i sentrum, men det var ikke lett å finne noen riktig koselig restaurant i Zakyntos by.

23/6 santhansaften.

Etter litt bunkring, og hittil turens dyreste vannfylling, var vi klare for avgang.

Da vi skal heise opp ankret vårt, viser det seg at nabobåten, en jordenrundtseiler fra Usa som hadde seilt i 10 år, hadde lagt ankret sitt over vårt. Vi halte og dro men fikk ikke lirket oss løs. Heldigvis var den andre båten også klar for å gå, så vi måtte bare vente noen minutter så han kom seg ut først, og vi var fri.

Planen i dag var å seile rundt syd enden av Zakyntos og opp på østsiden. Det var vindstille og vi gikk for motor.

Utpå ettermiddagen kom vi frem til et område med mange grotter. Her var det en spesiell fin blåfarge på vannet. Det ga et fint lys innover i grottene og disse blir kaldt for de blå grotter.

Vi ankret opp på 17 meters dyp og badet i det fine vannet.

Etter en stund, satte vi kursen mot Wreek bay, for å utforske det gamle vraket som ligger her.

Her ankret vi opp litt fra land og svømte inn. Vi var helt alene i den store bukta, vi ble bare observert av noen mennesker på en utsiktsplattform høyt oppe i fjellet over oss.

Det var artig å se plassen som nok er et av de mest fotograferte plasser når det gjelder reklame for Hellas. På alle bilder ser det ut som om det er en fin sandstrand, men i virkeligheten er den full av små runde steiner.

Det begynte å bli litt sent på ettermiddagen, så vi måtte se oss om etter en ankerplass.

Vi så ikke noen bra plasser i nærheten av der vi nå var, så vi tok sikte på å seile over til Kefalonia og ankre opp i en stor bukt på sydsiden av øya. Det var vel ikke den mest gunstige ankerplass dette heller, men når det var godvær som nå gikk det nok bra.

Det var en veldig grunn bukt vi kom frem til, og vi ville jo så nærme land som mulig for å få mest mulig le. Vi måtte ankre flere ganger før vi l på med den rette dybden under kjølen. Ankret ble kastet på idielle 7-8 meters dyp, men da ankret ble bakket fast kom vi inn på bare 2,5- 3 meters dybde, og det syntes jeg er litt for grunt.

Da vi fikk ankret riktig, og skulle bakke fast ankret var det blitt helt mørkt. Jeg satte båten i revers og ga gass, men ingenting skjedde. Hva hadde skjedd? Det viste seg at gasswiren hadde røket tvers av. Nå måtte vi finne en løsning på dette problemet, men vi ville vente til neste dag da det ble lyst igjen.

Etter en god middag ble det tidlig kvelden.

24/6

Etter en god frokost hadde vi funnet en repløsning på gasswiren. Vi tok bare i bruk håndtaket til stopperen, da denne wiren lå pararellt med gasswiren helt frem til dieselpumpa. Det tok bare 10 minutter, så kunne vi gasse for fullt igjen, nå med stophåndtaket.

Vi hadde en kjempefin seilervind og med Rigmor til rors, slørte vi av gårde i 7,5 til 8 knop.

Men etter 1 ½ til 2 timer døde vinden sakte ut og vi måtte igjen starte motoren.

Vi hadde i dag kursen mot Vathi på øya Ithaca, Oddysseus øy. Vi ankommer Vathi tidlig på ettermiddagen og fortøyer inne ved kaia. Her liger vi som nærmeste nabo til Port-police, så her trengte vi ikke å gå langt for å sjekke inn.

Etter lunsj tar vi en sightseeingrunde i byen og nærområdet. Vi vil prøve å finne en badeplass for å få avkjølt oss litt. Vi møter en del folk med badeutstyr og som er våte i håret men finner ike noen fin plass å bade på. Finner tilslutt en steinstrand der vannet i alle fall er tålig reint, selv om bunnen ikke var god. Vi får da i alle fall avkjølt våre bleke kropper i den varme lufta.

Det må være minst 35 grader i skyggen.

Da vi kom tilbake til båten vår hadde det ankommet en båt med 4 ungdommer som reiste rundt med et sjørøvershow. De skulle ha oppvisning neste kveld og hadde litt trening ute på brygga. De var veldig flinke til å balansere og sjonglere. Så dette kom nok til å bli artig å se på,

Nabobåten som lå på vår babord side, var 3 karer fra Østerrike. De pleide å leie seg båt å seile i Hellas hver sommer. I år hadde de leiet en båt fra Veronic Yahts, men de var ikke fornøyd ned den. Det var mye småfeil, så det turde ikke å seile så lange strekk for de var redd det sulle skje noe med båten so de ikke kom seg tilbake til hjemmehavna, Tidligere hadde de leiet båt fra Kiriacoulis, og da hadde det vært mye bedre både båt og service.

25/6

I dag har vi planer om på følge i Odysseus fotspor og følge en vei han skulle ha gått inn til en kilde inne i fjellet. Vi smurte matpakke, fylte opp sekkene med vannflasker og frukt, før vi la i vei for å finne veien guideboken vår beskrev. Det var ikke lett å finne, for i følge boka, skulle veien være skiltet fra havna, men vi fant ikke noe skilt.

Vi fikk ta sjansen og prøve en vei som i alle fall gikk i riktig retning. Men det var varmt og meget bratt oppover i fjellet. Etter å ha gått en 2-3 km kom en scooter kjørende og stoppet oss for å høre hvor vi var på vei. Da vi fortalte det, fikk vi vite at vi hadde gått feil. Vi skulle ha tatt en annen vei nede i byen. De var mulig å gå der vi nå gikk, men det var ikke å anbefale i den varmen som var i dag, da det var en meget hard tur. Vi takket for tipset, og bestemte oss for å snu, og heller ta jolla og finne oss en fin badeplass å tilbringe resten av dagen på.

Etter å ha sjøsatt jolla og fått på motoren bar det av sted. Vi håpet at vi kunne finne en plass ikke altfor langt unna, da jolla ikke går veldig fort md fullt lass og bare 3 hk.

Vi fant en grei plass bare noen 100 meter fra der vi hadde badet dagen før, det var herfra folka vi møtte hadde kommet. Det var både kiosk og sandstrand, så det gikk fint å tilbringe noen timer her.

Det var ikke noen turister på denne stranda, bare Grekere, men det var ok for det.

I dag ble det servert pølsegryte og spagetti om bord i Windrose, og etter oppvask og rydding begynte ungdommene og varme opp til kveldens show. Fredrik og Rigmor tok med seg noen puter å sitte på og satte seg i første rekke, mens Simen og jeg satte oss på bommen på Windrose og hadde panoramautsikt.

De hadde et forrykende show som nok var mest beregnet på barn, men de var veldig flinke til både og sjonglere, balansere på enhjulssykler og gå på line, så det var artig for alle. Det hale ble avsluttet med flammsluking og sjonglering med fakler, så det var et fint syn i den mørke natten.

26/11

i dag må vi nok videre nordover skal vi slippe å stresse de siste dagene for å rekke opp til Korfu.

Det har vært et hyggelig bekjentskap her på Ithaca, og det frister å reise hit igjen en annen gang,

Vi setter kursen mot Nidri på Lefkada .

Da det er bryllupsdagen vår i dag panlegger vi en runde på byen med middag og kos i kveld, og da er Nidri en fin plass.

Vi er heldige og finner en fin plass inne ved kaia i den travle havna. Vi får fortøyd, og hjelper så 2 damer som seilte alene inn til kai. De hadde ikke gjort dette så mange ganger og var spendte på å legge til, men de klarte seg bra, etter at de måtte ha 2 forsøk, da de kastet ankeret for tidlig og ikke hadde nok kjetting til å komme helt inn.

I dag fikk vi endelig tak i David. Han hadde fått nullet ut telefonen sin, og alle de gamle numrene var blitt slettet. De innså nå at de ikke ville rekke ned til Korfu og Hellas mens vi var der, og de viste seg senere at de likte seg så godt i Kroatsia at de ble der hele tiden de var i Middelhavet.

Vi tok oss så en tur på badestranda før vi dusjet og gjorde oss fine for kveldens middag.

Vi koste oss med god mat, og etter middagen gikk Fredrik og Simen til båten mens Rigmor og jeg tok desserten på en hyggelig pianobar i strandgata.

Pianisten var bra, og spilte mange kjente låter.

Med ett ble det mye oppstyr på naborestauranten da en stor feit rotte kom på besøk. Det var litt hyl og skrik, men den som var mest redd var nok rotta som klarte å spring vekk og gjemme seg.

Etter en hyggelig aften gikk vi tilbake til båten for å få oss litt søvn.

27/6

I dag skulle vi ut på scootertur igjen. Vi planla å bese den sørlige delen av Lefkada og la i vei oppover i fjellene. Det var mye fin natur og ganske så ville fjell. Det er ikke bare i norge man kan bygge veier i fjellet. Etter hvert som dagen skred frem, ble vi sultne og prøvde å finne et sted vi kunne spise. Det var lettere sakt en gjort, da det var langt i mellom spisestedene oppe i disse øde fjellene. Etter hvert finner vi en litt shabby fortausrestaurant hvor vi får servert omelett, den var vel ikke verdens beste, men vi ble i alle fall mette.

Utpå ettermiddagen nærmer vi oss igjen Nidri og får en fantastisk utsikt over byen og de omkringliggende øyer.

Etter å ha kjørt ned de bratte bakkene fra fjellet og newd mot byen finner vi et skilt som viser vei til et vannfall. Dette må vi prøve å finne ogfølger skiltet innover i skauen. Den siste biten må vi gå da det ikke er kjørbart med scootere lenger.

De siste 500 meterene inn til fossen er en sti som er bygget opp med broer og rekkverk.

Vi ankommer et fint vannfall med fosser og stryk. Selve hovedfallet er nok på 30-40 meter.

Det var en veldig spesiell stemning her inne og vannfallet gjorde et stort inntrykk på oss.

Nå skulle vi shoppe litt suvernier som vi skulle ha med tilbake til Norge før

vi tok igjen middag ute og gikk tidlig til køys, da vi var slitne etter dagens scootertur.

28/6

I dag legges kursen mot Gaion på Paxos, en plass vi har besøkt tidligere.

Det er fin seilervind til å begynne med men denne dør snart ut.

Prøver å beregne broåpningen i Lefkas kanal, men klarer å bomme med noen minutter igjen.

Vi benytter sjansen til å fylle opp dieseltanken på en stasjon i Lefkas marina.

Vi hadde beregnet ca 1,5 timer fra Nidri og opp til Lefkas, men det ble for dårlig tid. Man må nok regne med nesten 2 timer.

Vi fikk litt sjø og vind utover ettermiddagen seilte da hele tiden, unntatt den siste biten, da vi fikk vinden rett i mot. Vi kriget også litt med en annen båt som gikk litt fortere enn oss og tok oss igjen. Han ba oss forandre kurs så han kunne komme frem. Han var skikkelig sur, men det var jo han som hadde vikeplikt, så vi holdt kursen, og han måtte tilslutt vike.

Vi så han igjen da vi kom inn i havna i Gaion, men vi gadd ikke å legge oss helt inntil han.

Det var veldig fult i havna i Gaion i dag, så vi fikk ikke den plassen vi har hatt her tidligere, og måtte lege oss inne i byen. Det var en grei plass, men det var mye trafikkstøy her og når man ligger med akterenden helt inne i gata er det ikke til å unngå at det blir bråk.

Etter en god middag ble det shoppet litt, både Simen og Fredrik fikk seg sko.

Det var ikke lett å få sove i den tette trafikken og spesielt ille var alle mopeder og motorsykler som raste forbi hele natta. Neste gang vi kommer hit, må vi prøve å finne en plass litt lenger borte fra byen.

29/6

I dag er bestemmelsesstedet igjen Petriti.

Det er en varm dag og helt vindstille. Litt utpå formiddagen kommer det litt vind en liten stund, nok til at vi får luftet seila en ½ times tid, før vinden dør ut igjen.

Etter at vi har ankommet Petriti vil vi avkjøle oss i vannet og går bort på badestranda. Temperaturen i vannet er 30.7 grader. Det er det varmeste vannet vi noen gang har badet ute i.

Vi tilbringer ettermiddagen på stranda, og blir underholt av en bygdeoriginal på en flåte.

Han har laget seg en flåte selv, med et lite hus oppå her får han skygge og kan ligge å slappe av. Han har også med seg en gammel kassettspiller som han spiller med på full styrke.

Flåten trekker han med seg rundt på forskjellige plasser rundt påstranda og ankrer opp.

Vi tar igjen middagen ute før vi tar vår for denne sesongen en siste kveldstur i nabolaget.

Vi avslutter en deilig dag med å se på bildene vi har tatt på turen og gjenopplever mange fine minner.

Jeg gruer meg nå veldig til å komme tilbake på jobben på mandag. Håper snart vi kan få til en tur som kan vare en stund.

30/6

Siste dag for denne gang.

Våkner c 0730 og vet at i dag er det siste dag i denne omgang. Det er ikke noen god følelse, men slik er det bare.

Jeg går for å få tak i ferskt brød til frokost, før vi tar vårt siste bad.

Vi går for motor hele veien opp til Gouovia marina da det er totalt vindstille.

Vi ankommer havna klokkn 16,30 og sjekker ut.

Får fortalt dem om manglende, og reparasjonene vi har gjort underveis. Får da tilbud om jobb som mekaniker hos dem, noe jeg har lyst til å slå til på.

Vi bestiller taxi til nattens tur til flyplassen, og går ut og spiser en god middag siste kvelden i Hellas i denne omgang.

Logg da vi reiste hjem var på totalt 8516 nautiske mil. Vi hadde denne turen seilt ca 500 n. mil. Til sammen har vi nå seilt ca 2200 nautiske mil i middelhavet, og har da brukt båten ca ¼ av totale utseilte distanse selv.

Men nå blir det vel ikke så mye seiling her på en stund, da vi planlegger å hoppe over i allefall neste år, da vi planlegger å prøve å spare litt penger til vi skal seile lenge i 2009.

Vi tar flyet til England tidlig lørdag morgen og ankommer Getwick flypalss ca 07.00.

Vi finner lett leiebilen og kjører nå uten kø lett opp til Stansted hvor flyet til Sandefjord gpår fra. Det er imidlertid mye kø for å sjekke inn, og vi har altfor mye bagasje. Må betale en god avgift for å få med oss all bagasjen hjem. Men etter hvert er alt i orden og vi forlater de Britiske øyer i nydelig sommervær.

På Torp blir vi møtt av Borgny som er snill å henter oss. Så var vi hjemme igjen.

Takk for i år Windrose

Oddbjørn.