Moen Sailing

LANDKRABBER PÅ SEILTUR TIL SHETLAND.

23/6 2001 Lørdag.
Endelig var dagen kommmet, og vi skulle på vår første riktige langtur, vi fire gutta fra skogsbygda Rømskog i Indre Østfold.
Vi var spente og hadde ikke sovet spesielt godt natta før.
Etter mye forbredelser de siste ukene, med blant annet montering av ny bom, da den andre knakk tvert av under en prøvetur hvor vi kom midt oppi en skypumpe, er båten klar til langtur.
Båten var ferdig pakket, og vi sattte kursen ut Sandefjordsfjorden klokken 09.45 og vidre mot
åpent hav mot Mandal som var vårt første stoppested.
Vi var 5 stk. på første legg ned mot sørlandsbyen, Arne Dag Haugen, Kay Willy Wolden, Sverre Frisch, Simen Moen og Oddbjørn Moen. Sverre hadde dessverre ikke anledning til åbli med hele veien, så han skulle være med ned til Mandal, hvor han hadde avtalt henting.
Det var en nydelig forsommerdag med fin temperatur. Desverre var det lite vind, så det ble en del timer med motorgange innimellom.
Klokken 07.00 neste morgen ser vi Ryvingen fyr og vi setter bauen inn mot Mandal for siste bunkring før nordsjøoverfarten. Vi har seilt 117 n. mil siden Sandefjord, så det var en bra begynnelse.
Vi finner en grei plass i gjestehavna, og legger oss nedpå litt før de siste forbredelser begynner.

Vi skiftet ett slitt storseilskjøte, monterer en ekstra brannslukker og monterer radarvarsler.
Utpå kvelden får vi vite at det er flere i havna som har tengt å krysse over nordsjøen med Shetland som delmål. Vi finner seilbåten Quest som har mye erfaring med seilas i vesterled.
Vi får noen gode tips av skipper Sverre Kræmer, og avtaler gjennsyn på Shetland.

25/6 Mandag

Etter en siste handletur, ringer vi opp meteriologisk institutt for en siste værmelding før vi legger av gårde, det ser veldig bra ut, men kansje litt for lite vind. Vi er nå 4 personer igjen om bord, da Sverre mønstret av straks vi hadde kommet i land her i Mandal. Arne Dag er ikke helt i form. Tror han brygger på en forkjølelse, men han vil gjerne være med.
Vi går bort og fyller opp tankene med diesel og vann før vi endelig setter av gårde.
Får fin vind og seiler fint ned mot Lindesnes. Vi er litt spente på å passere dette berømte punktert da det er mange som sliter med å komme rundt pga vind og bølger.
Vinden øker på utover dagen og kommer nok opp i en liten kuling. Vi rever seil og må etter hvert kyryye oss sydover den siste biten. Vi merker det er mye strøm her, og bølgene får ett merkelig mønster. Med ett så smeller det til i seilet, og vi ser en revne i en revemalje. Vi hadde strammet revelina for hardt, og de var den som holdt seilet i bare malja. Dette med stort press på ett lite punkt og seilet revnet akkurat her. Vi tok da ennå ett rev, og kunne fortsette.
Vi brukte nesten hele dagen på å komme oss rundt neset, men tilslutt kunne vi slippe land og legge kursen rett mot Shetland og åpent hav.
Dette ble spennende, og en ny opplevelse for flere av oss, da det bare var Kay som hadde litt erfaring med seilas over flere døgn i sjøen.

27/6 Onsdag. Utdrag fra loggbok av Simen.
Nå har vi seilt på åpent hav i snart tre døgn, og regner med å ankomme Lervik på Shetland i morgen tidlig. ( torsdag.)

Jeg har nå lagt inn Bressay fyr som waypunkt på gps`n så vi kan se hvor langt det er igjen, og hvilken kurs vi skal holde.
Det har vært veldig lite vind, og den sm har vært, har som regel kommet rett i mot.
Dette har medført en god del motorkjøring. Vi håper på mer vind når vi nærmer oss Shetland.
Vi har underveis seilt forbi en del oljerigger, men båttrafikken har ikke vært den store.
Derimot hadde vi følge med en 6-7 måker i hele går.
Havet er asurblått, akkurat som i middelhavet, og det er litt dønninger som gjør at båten , inventaret og jeg ruller fra side til side. Loggen viser nå 9358,9 og det utgjør en distanse på ca 391 n.mil fra Sandefjord.

28 /6 torsdag.

Det er tidlig på morgenen, klokka er 04.34 og vi er nå kommet rett under kysten av Shetland.
Det er så tett tåke at vi ikke kan se mer en ca 50 meter fra båten. Vi hører tåkelurer fra andre skip rundt oss på alle kanter, og det er ikke noe hyggelig å ikke kunne se dem. Nå skulle vi hatt en radar.
Arne Dag er blitt verre, og er veldig slapp og har feber. Ligger mye til sengs. Han får nok ta en tur til legen når vi kommer i land.
Vi anroper Lervick port-controll på vhf for å høre om det er mye tåke i havna, for hvis det er like tett der som her ute, blir det ikke lett å orientere seg inne i havna. De svarer med en gang, og det er bare å komme inn da det er 300 meter sikt der inne. Vi legger inn noen flere waypoint på gps`n og går sakte innover Bressay sound og inn mot byen. Vi bruker tåkeluren hvert annet minutt, og hører motorlyd fra store skip rett i nerheten. Vi håper de ser oss på radaren. Med ett blir sikten mye bedre og vi får øye på land. Vi er nå kommmet nesten helt opp mot Lervick og kaller igjen opp Port-controll for å få anvist kaiplass.
Vi får anvist plass og tar med oss pass og skipspapirer opp til havnekontoret for å sjekke inn.
De trenger ikke pass, men vil ha navnet på båt og skipper, og en liten havneavgift. Vi får også utlevert en nøkkel til toalet og dusch. Etter en god frokost tar vi en blund, før vi tar en etterlengtet dusch. Tar en runde rundt i byen for å bese oss.
Vi får også se igjen Quest, som vi snakket med i Mandal, og går bort og hilser på Kræmer og mannskap. Får en del gode tips om seiling rundt på Shetland. Blant annet at hvis vi skal rundt sørspissen på øya, lønner det seg å seile minst 4-5 n.mil fra land for å unngå de krappe bølgene som danner seg på sørspissen av strøm og vind som går mot hverander og bygger opp store sjøer.
Han lurer også på hvorfor vi skal til Shetland, Her er det ikke noen pene jenter engang, de er bleke og lutrygget sier han. Og etter litt observasjon ser vi at dette stemmer. Vi ønsker dem en god tur vidre. Quest skal opp til Færøyene, island og så over til Grønland, så de har litt av en tur foran seg.
Arne Dag er fortsatt ikke i form, og blir i båten og slapper av mens vi tar en byrunde på kvelden.

29/6 fredag.

Denne dagen vil vi prøve å se litt mer av Shetland og bestemmer oss for å leie bil. Men før vi kommer av gårde, kommer havnesjefen på besøk, og etter en hyggelig samtale på norsk, ( havnesjefen prøvde å lære seg norsk, og han var blitt riktig flink.) måtte vi flytte båten over på andre siden, da de ventet deltagere fra Shetland race fra Bergen inn utover ettermiddagen.
Vi ble nå liggende innerst ved brygga og var litt usikkre på hvor lange fortøyninger vi måtte ha. Etter litt forsking gikk dette bra. På yttersiden av oss la det seg en engelskmann som var på vei til Svalbard. Han drev med de siste forbredelser før avreise.
Etter flytting av båt får vi leiet en bil, men Arne Dag må oppsøke lege i dag, og får ikke blitt med. Det er synd at vi har tidspress på oss for ellers kunne vi ventet en dag med å ta sightseeing på øya.

Først kjører vi nordover på øya og ser på den spesielle naturen. Grønne fine heier uten ett eneste tre. Sauene går og beiter på heiene og har veldig og plass. Besøker ett museum før vi snur og kjører ned til Scalloway. Her var hovedbasen til Shetlandsgruppen under krigen, med mye Norsk historie. Dette var artig å se. Nå kjører vi ned til sydspissen av øya og her er det et yrende dyreliv. Det er harer og mye fugler over allt. Det fineste fuglen er Lundefuglen som hekket i de bratte fjellsidene ned mot vannet. Vi fikk noen fine bilder av disse fuglene. Det virket heller ikke som om de var spesielt redde. Vi tok så en runde og beså oss på Sumburgh head, ( fyret på sydspissen av Shetland.)
Nå ville vi ha litt mat og reiste oppover østkysten mot Lerwick igjen. Vi ser at det reklameres for et spisested fra hovedveien, og svinger av og inn mot en liten landsby. Vi undrer på om vi vil finne noe her, men kommer etter hvert fren til et hotell hvor vi spør om det er noen plass vi kan få kjøpt middag. Middag kan dere få kjøpt her sier innehavereren, og etter litt rådslagning tar vi sjansen. Det var ingen flere gjester i matsalen, men vi skulle jo bare spise så det gikk nok bra. Etter at vi hadde bestillt maten begynte det å dukke opp flere gjester og det fylltes sanrt opp. Nå ble det stemning med musikk og hyggelig prat. Vi snakket litt med noen av gjestene og hadde en hyggelig kveld. Det begynnte å bli sent og vi måtte vende nesen hjem mot båten. Vi var spente på hvordan det gikk med Arne Dag. Da vi kom tilbake til båten var Arne Dag om bord, og han fortalte om dagens hendelser. Han hadde vært hos legen og fått konstantert lungebetennelse. Hadde vidre fått forbud mot å være med å seile vidre.
Dette var kjedelig for han, men det var ikke noe annet å gjøre, så han hadde fått ordnet seg biletter med fly til Skottland, neste dag , hvor han etterpå skulle ta en båt over til Norge.
Vi mistet da en av mannskapet ombord på Moonlight, men det skulle vi vel klare.
Tok nå en tur i havna, og så at båtene fra Shetland-race hadde begynt å komme inn.
Gikk en tur opp i bygningen der regattakontoret og festen skulle være og snakket

litt med noen seilere. Vi var spente på Stenberg fra Sandefjord som skulle være med i Shetland race, men han hadde ikke kommet Inn ennå. ( senere fikk vi vite at han aldri hadde kommet seg til start, da en av mannskapet hadde falt ned i båten og brukket benet på tilbringerseilasen fra Sandefjord til Bergen ) Vi tok en tidlig kveld for vi hadde etter planene en lang dag foran oss i morgen, da vi skulle seile rundt på vestsiden av Shetland og ut i Atlanterhavet.

30/6 lørdag.

Etter litt handling av suvernier og bunkring av mat seilte vi bort og bunkret vann og diesel.
Nå skulle vi seile ut i ødemarka, og det var godt å være selvforsynt. Det meste hadde vi
ombord men enkelte småting kommer godt med.
Vi reiste ut fra Lervick ca klokken 15.00. kjørte motor ned til øya Mousa, som la halvveis ned til Sumburgh Head, sydspissen på Shetland. Nå fikk vi fin vind og kunne krysse oss sydover.
Det blåste opp etter hvert som vi nærmet oss sydspissen, og vi var vel oppe i ca 12 m/sek. Ved runding. Det var riktig som Skipper Kræmer på Quest hadde fortalt, det var veldig rotete sjø rundt sydspissen, så¨vi gikk med en avstand på ca 2-3 n mil til sydspissen,men det ble litt for nærme og mye sjø, så vi tok ennå ett slag utover før vi satte kursen nordover og ut i Atlanterhavet. Sjøen roet seg litt etter hvert, og vi fikk nå medvind så båten gikk som toget nordover. Dette ble en kjempeseilas langs vestkysten av Shetland. Etter hvert kom tåka sigende, men her var det ikke så farlig, da det var veldig liten skipstrafikk. Kay var navigatør og plottet inn kursen på gps`n så det var bare å seile på inn i tåkehavet og natta.
Etter en seiltur på ca 40 n.mil tok vi natthavn på nordsiden av S. Ninian`s isle. Det var helt mørkt når vi seilte inn. Og vi måtte bare stole på gps`n. Jeg hadde da seilt hele veien, og var ganske sliten, men for en opplevelse. Det var veldig moro.
Vi kastet anker klokken 00.00, og vi syntes å skimte land, så det kulle bil spennende å våkne i morgen og se hvordan det egentelig så ut her vi hadde ankret opp. Vi laget oss nå et godt måltid mat, før vi krøp til køys.

1/7 Søndag.
Da vi våknet og tittet ut neste morgen så vi at vi lå i en fin ankerbukt. Vi lå vel ikke på den mest perfekte plassen i bukta, men vi hadde da ligget rolig i le for vind og vær.
Det er egentelig ikke en riktig øy, S.Ninian`S isle, da den er forbundet med fastlandet med en tynn sandbanke som går øst-vest. Her var det nydelig sandstrand, men været og temperaturen fristet ikke til ett bad.
Formen på denne plassen gjør at en får bra ly fra alle retninger ettersom en bare kan kjøre rundt på andre siden av sandbanken hvis vinden snur.
Simen pumpet opp jolla, og satte på påhengeren for å ta seg en oppdagelsestur på egenhånd mens Kay og jeg foretok noen småreparasjoner.
Det varte og rakk før han kom tilbake og vi lurte litt på hvor det ble av han
Ettter en stund får vi se han inne på stranda trekkende på jolla. Det viste seg at han ikke klarte å komme ut da det var dønninger som presset han innover mot land. Han hadde gjort flere forsøk, og ett endte med at han ble tippet rundt og havnet i vannet.
Etter å ha trukket jolla inn i en liten vik fikk han dybde nok til å få påhengeren ned i vannet og kunne komme seg ut til båten igjen. Han var nå gjennom bløt og måtte skifte av seg de våte og kalde klæren med en gang. Disse fikk vi ikke tørket før vi var over i Norge igjen, da vi hadde mye regn og rått vær her borte.
Klokken 12.30 lettet vi anker og satte kursen ned mot Fair Isle. Det var en seiltur på ca 30 n. mil. Da vi hadde lite eller ingen vind måtte vi gå for motor hele dagen. Det var litt synd, da vi ikke regnet med å få fyllt diesel på Fair Isle. Da vi sent på ettermiddagen passerte nordspissen på Fair Isle, så vi ett fjell som så ut som om det var dekket av snø, det var helt hvitt fra toppen og langt nedover. Etter hvert som vi nærmet oss så vi at det var fugleskitt som laget hvitfargen, og det var fugler over allt på fjellet. Vi satte kursen mot fjellet og allerede på lang avstand kunne vi kjenne den stramme lukten av fugleskitt. På veien inn får vi se noen delfiner som svømmer i overflata. Vi lurer senere på om det kan ha vært noen små hvaler, da de ikke vAr så veldig livlige som delfiner pleier å være. Delfinene kommer gjerne bort til båten og lager litt liv mens de dyrene vi så sømte dovent vidre.
Etter å ha tatt mange bilder av fuglefjellet, satte vi kursen sydover på vestsiden av Fair Isle.
Etter kartet skulle det være 2 havner på øya, men vi visste ikke hvem som var brukbar.
Vi tok sjansen på at det var sydhavna og rundet sydspissen med godt mot. Men her var det for grundt. Vi prøvde å kjøre slalom mellom en del skjær, men dette var ikke den riktige havna, så vi satte kursen ut igjen og seilte nordover på østsiden.
Vi finner innløpet til nordhavna lett, og her var det en riktig god havn med en fin molo.
Det ligger 2 andre båter her, en ferge og en HR 53. Denne hadde vi også sett oppe i Lerwick, så det var artig med gjensyn. Da det er litt trangt i havna må HR`n flytte seg litt hvis vi skal få plass ved kaia. Det er ikke noe problem, de flytter fortøyningene og og vi får god plass.
Etter å ha studert tidevannstabellen, finner vi ut at det er en tidevannsforskjell på ca 1,5 meter og legger fortøyninger etter dette.
Vi snakker litt med skipperen på nabobåten, og det viser seg at han er fra Slovenia, og hadde nå hentet båten ny fra verftet på Orust . Vidre hadde de seilt norskekysten og over til Shetland før kursen ble satt sørover til Fair Isle og vidre mot Skottland og Englands vestside.
De hadde liten seilerfaring og skulle ligge på Fair Isle til det ble en gunstig vindretning for vidre seilas.
Det var bare 3 stk. om bord. Et ungt par og en liten Baby. Tøft gjort å seile den store båten uten særlig seilerfarnig med så ungt og lite mannskap. Men de hadde vel alle tenkelige elektroniske hjelpemidler, så båten klarte seg vel selv. Hadde sikkert el-vinser og ut/nnrulling av seil, så det var nok bare å sitte å trykke på knapper. Men koslige var de, og vi ble bedt på seiltur i middelhavet hvor det var godyt og varmt og ikke tidevann. Vi får se med tiden, kansje en dag kan vi også seile i Middelhavet. ( Time will showe) .
Vi fyrte opp varmeapparetet og etter en liten stund var det varmt og lunt i salongen på Moonlight. Kay laget så en fortreffelig middag til oss, og etter oppvask og rydding tok vi en tidlig kveld.. Utseilt distanse ble 41,4 n. mil. i dag.

2/7 Mandag
Etter en god frokost ville vi ut og utforske Fair Isle.
Det var ca 3 km å gå fra havna og inn til bebyggelsen. Det første vi kom frem til var postkontoret, og her ville vi innom for å få sendt et kort til vår gamle klasseforstander på barneskolen, Jørgen Dahl, som samler på sjeldene frimerker. Desverre var det stengt frem til klokken 13.30 pga instalasjon av nytt dataanlegg, så vi fikk ta det på tilbakeveien.
Lenger nede i veien fant vi en telefonkiosk, og vi ringte hjem til Rigmor og til Inge.
Mens jeg sto og ringte, kom en kar og begynnte å snakke med Kay og Simen.
Det var øyas spillemann som vi hadde støtt på. Vi hadde også med oss hilsner til han fra Bjarne, som vi hadde truffet på Shetland
Vi ble budt inn på på kaffe og kaker hos det hyggelige ekteparet, og vi ble sittende å snakke med dem og se på bilder. Fikk et godt innblikk i folks hverdagsliv her på Fair isle.
Det var 73 innbyggere på øya og på skolen var det 15 skolebarn. Det var også flere barn under skolepliktig alder, så det var bra tilvekst på øya.
Moloen nede på havna var store steinblokker som hadde kommet med lektere fra steinbruddene i Tverrdalen ved Larvik. Dette var den eneste steinen som tålte å ligge i vannet og ikke smuldre opp. Øyas egene steiner smuldrert opp etter noen få år.
95% av øyas el-behov dekkes av vindmøller, som reserve har de et stort dieselagregat.
Vi måtte også se på e fine møblene og rokkene mannen hadde laget. Dette var ting han laget på bestilling.
Etter en og en halv time var det på tide å si farvel til disse hyggelige menneskene, og fortsette vidre på vår rundtur.
Vi gikk nå over til kirken. Her var det en maleriutstilling av malerier presten på øya haddde malt.
Vi kjøpte med oss noen fine malerier hjem.
Tok nå veien ned til fyret på sørspissen av Fair Isle. Her kunne vi lese om bombing under den annen verdenskrig med flere dødsfall.
Nå ville vi igjen prøve å se om posten hadde fått i gang dataanlegget sitt, og kursen gikk opp mot det kombinerte posthus og butikk, og nå fant vi den oppe og kunne få sendt våre postkort.
Det var nå på tide å returnere til havna og båten. På veien dit, ble vi angrepet av en fugel. Denne kom styrtende ned mot oss og snittet våre hoder. Den hadde vel et reir i nærheten som den ville beskytte. Vi prøvde å få tatt noen bilder av den sinte fuglen, idet den kom imot oss, men det var ikke lett, da vi måtte dukke ned når fuglen kom mot oss i stor fart.
Vi møtte også folka fra Slovenia på vei opp til landsbyen, og fikk en ny samtale med dem.
Etter en god midag i båten ver det tid for å sette kursen mot øst og Norge. I det vi seiler ut fra havna, ser vi en sel dukke opp av vannet og begynner å leke rundt båten. Den ville visst ta et skikkelig farvel med oss. Vi går ut i åpent farvann med en andefamilie som følger oss ut.
Nå venter 300 n.mil på oss før vi igjen ser land. Det er igjen helt stille så motor må brukes i det lettskyede fine været.
Klokken 21 15 peilet vi Orkenøyene i retning 230 grader og Shetland peilet vi til 020 grader.

3/7 Tirsdag.
Nattvakten fikk skikkelig grisevær med bøttevis av regn. Vinden kom ifra alle kanter pga. kraftige tordenbyger. Det lyste opp over hele havet da det lynte, og det var et vakkert skue, om enn litt skremmende å være i en liten båt midt på havet i uværet.
På morgenkvisten, måtte vi ta et rev i storseilet, og da skjedde det at skipperen fikk vinsjehandtaket til fallvinsjen i kneet. Det gjorde veldig vondt og var redd jeg hadde fått knust noe i kneet, men det ble bedre utover dagen, så vi håpet på det beste. Var helt utenfor i 15 – 20 minutter etter den hendelsen og skikkelig kvalm.
Utover dagen stabiliserte vinden seg og vi fikk en fin seilas og kunne holde en kurs på 110 grader mot Lindesnes. Da autopiloten ikke virket, måtte vi prøve alternative styringsmuligheter. Ved å sette en gummihanske på rorkultforlengeren, klarte vi å sette denne fast imot egen inne i stuerommet i cokpitsiden, og med riktig justerte seil holt båten riktig kurs i flere timer i strekk.
Når vi nå bare var 3 stk, fikk vi litt mindre søvn på vaktene, men Simen var flink, og tok sine vakter natt som dag. Til frokost i dag, ble det servert spagetti i tomatsaus ifra Woldens rikholdige spiskammer. Til middag hadde vi lapskaus. Det var grått og skyet det meste av dagen, men utpå kvelden, klarnet det opp og en fin fullmåne kom fram. Kan vui ha det bedre?
Kjempeseilas i Moonlight under en fullmåne midt på Nordsjøen. Simen har nattvakt og sitter og leser, mens jeg er bakvakt fo Simen, og slumrer litt. Kay ligger og sover og skal opp og avløse Simen Klokken 0300.
Nå vil også jeg prøve å ove litt. God natt.

4/7 onsdag.
Ikke så mye å berette i dag for uten at vi har gått tomme for gass, og ikke kan få laget oss noe varmt måltid.
Etter en del forsøk klarte vi i midlertid å få varmet litt vann over noen t-lys, så vi fikk oss en liten kopp kaffe. Regner med å komme inn til Norge i morgen. Stille og fint vær. Litt lite vind så motor brukes i perioder.

5/7 torsdag.
Vi fikk landkjenning etter snaut tre døgns seiling, og valgte å gå innom Borlaug ved Lista for å fylle diesel.
Det ble nesten helt vindstille da vi kom inn under kysten og det hadde begynnt å minke på diselen vår. Vi traff 2 hyggelige eldre karer på havna som hjalp oss med å skaffe diesel til en meget rimelig penge. Det var noen meget hyggelige karer som fortalte mye fra krigens dager da vi sa at vi hadde vært på Shetland. Vi fikk tilbud om gratis duch og toalett og kunne bare ligge rolig ved dieselbrygga så lenge vi ville.
Vi ville nå ringe hjem og fikk høre at været var varmt og godt, og Fredrik badet i bassenget på terassen hver dag.
Etter en lang og god duch skulle vi prøve å få tak i gass, men det var ikke lett. Nermeste plass hvor de hadde gass, var en fem mils vei unna med bil. Vi tok da heller middagen på et gatekjøkken. Snakket litt med noen andre seilere som var kommet inn i havna og som var på vei til Shetland. De fikk noen tips av oss, og vi kunne bare ønske dem en god tur.
Etter bunkring av vann og mat, kastet vi igjen loss, og satte kursen mot Lillesand, etter å ha funnet ut at vi droppet Mandal som natthavn. Vi ville heller fortsette med vaktene våre og seile kontinuerlig for å komme raskest mulig hjem.

6/7 fredag.
Etter en ny nydelig natt, seiler vi grytidlig på morgenen inn i blindeleia for å gå denne nordover. Vi seiler innom Lillesand og får bytet vår gassflaske før vi igjen setter kursen vidre nordover. Vi seiler innaskjers, og det er mye trafikk da ferien i Norge nå har begynnt.
Vi seiler forbi mange fine perler på vår vei og etter å ha seilt i gjennom Tromøysund ved Arendal, setter vi igjen kursen til havs og Sandefjord.

7/7 lørdag.
Vi ankommer Sandefjordsfjorden ca 05 30. det har vært en aldeles nydelig natt. Helt klar med måen og tunener av stjerner. Det er så vakkert og stemningsfullt på havet om natta. Det eneste minuset, er at det ikke har vært vind. Har ikke hatt ett eneste vindpust siden vi fikk landkjenning nede ved Lista, så voi har måttet bruke motoren hele veien.
Setter av Kay på brygga i Grunnvik, så han kan hente en bil. Simen og jeg seiler inn til brygga på Hjertnes klokken 06 30 og hilser på Trond ( Ryen) som klargjør båten for helgens seilas.
Kay står inne på land og venter på oss, og vi kan nå slappeav og vite at vi greide å gjennomføre turen til Shetland uten uhell av noe slag. Hvis vi da ser bort fra Arne Dag og hans Lungebetennelse.
Vi har seilt en distanse på 1018 n.mil. og er ganske stolte av oss selv at vi landkrabber klarte å gjennomføre denne turen såpass bra. Det har vært en kjempeopplevelse.
Ønsker også å takke våre tolmodige damer hjemme i Norge for at de ville slippe oss av gårde på denne turen.

Oddbjørn Moen.